Gå til hovedinnhold

Samfunnstro

I Haugesund by finnes to gamle kirker og to nye kirker. Kirker er offentlige bygg. De gamle er historiske og bevaringsverdige. De heter Vår Frelsers kirke og Skåre kirke. De ble bygget den gang hver menighet skulle ha sin egen kirke. Det ser ut til at menighetsinndelingen er moden. Menneskene drar langt og lett dit de vil og Haugesund er vel ikke mer enn en mil i lengde og en halv mil i bredde. 
De to nyere kirkene heter Rossabø kirke og Udland kirke. Disse er av typen arbeidskirker. Her er rike muligheter til forandring. All symbolikk i disse nye kirkene er av generell eller flyttbar type. De kan gjøres livssynsnøytrale ved å trille symboler inn og ut. Kirkerommet kan gjøres livssynsspesifikt ved å trille fram symbolene etter behov. Her kan vi også ha fellesmøter mellom forskjellige tros og livssynssamfunn. Man komponerer symbolene for å vise hvem som er aktive i rommet. Dette er et stort og viktig møte mellom innbyggerne.
Arbeidskirkene kan også være politisk arena da politikk er livssyn omsatt i handling.

Det som gjenstår er å se hvem som er åpen for andre mennesker, og hvem som ikke vil inn i en slik samhandling.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…