Helseminister Bent Høie, Høyre, hadde et amatør-øyeblikk på egen pressebriefing. Han skulle gjøre greie for hvem som ikke skulle få behandling for coronaindusert sykdom. Det jeg hørte ham si gav 1 frysning og 1 assosiasjon: Som svar på en journalists spørsmål om hvem som ikke skal behandles la Høie ut, på sparket, at først var det åttiåringene som skulle avsluttes, deretter sekstiåringene, og til slutt kom han på at de med underliggende sykdommer også skulle avsluttes. Amatøren var fornøyd. Han hadde brukt plausible ord, men uten å få dem til å passe inn i den etablerte etiske debatten. En sekretær må ha hørt Høyre-ministerens svar og krympet seg. Tilbake på kontoret hadde sekretæren funnet fram det dokumentet som kom til minnes. Det var basert på arbeid som var gjort i USA og Canada om etiske betenkninger ved avslutning av behandling, og om hvilke kriterier som skal være belyst god tid i forveien, og hvem som skulle foreta vurderingen og beslutningen. Dette dokumentet lå i en skuff. S...