Innlegg

Viser innlegg med etiketten Haraldshaugen

Gard replika

For oss selv og alle turistenes skyld, la oss lage minnekopier av grunnrissene til båtfunnet på Gard og de to grunnmurene, den rektangulære og den korsformede ved Haraldstøtten. Det er for innadvendt å ikke ha noe å hjelpe seg med når en skal vise fram Gard og Haraldsstøtten. Garden er de fem knausene som beskytter dagens campingplass mot sør. Dette er et naturgitt område å bo på, dyrke og forsvare, for å ta imot havet og lagre båter for å gå utaskjærs til UtSira. Skåre leidangen hadde kanskje krigsskipet sitt her. Se Ferriby for hvordan Isle of Wight gjorde det enkelt å få til en forestilling om hva som var.

Haraldsvang Rangers, Queens Park Rangers

Haugesund vokste fram som en fangststasjon på knausene ute mot havet. Byer vokser gjerne ved elver og annet givende fra naturen. I Haugasundet fantes lé for fiskebåtene. Deretter vokste småbyen fram med butikker og parker. Byparken er velholdt, Lotheparken glemt og Haraldsvang friluftspark ble brukt av folket som forventet. Alle likte Haraldsvang. Ingen stelte trærne. I dag synes all mangelen på skogrøkt. Råtne trær, skakke trær, trær med greiner på én side og trær med toppvekst. Stormen er som løven som jakter på bøffelen som har vondt for å holde følge.  Stormene i de siste årene fikk has på de trærne i utkanten som hadde skader eller vondt for å følge flokken.  Dette er livet, at naturen spiser seg selv. Men slik er ikke en park, som er lik en hage.  Hekken hegner om hagene, gardene om markene og gjerdene om parkene. Gartneren røkter livet. Det kommunale parkvesenet ble aldri formet for å drive Haraldsvang. Parkvesenet ble rigget for å stelle lekeplassene, bedene...

Landskapsvern av Karmsundet

Nordre del av Karmsundet het Haugesund. Dette hadde ingenting med den mindre bydelen Hauge å gjøre, men viste til gravene på begge sider av sundet. Vinjes "homp og hamar" er en mangelfull forståelse av områdets historie. Haugasund kan også, og i stedetfor, komme av Hogasund, der landet gir gode forhold for å slå seg ned og bo, som i Hogaland, et bosted. Landskapsvern er fraværende i Karmsundet. Arkeologiske utgravinger viser at folket bodde og dyrket jord oppe på flaten. Dette er flaten som gir navnet Skåre. Her kunne de se været. Hvilke skyer som kom og hvor solen gikk og stjernenes rytmiske skiftninger. Blokkbebyggelse og påbygg og ombygging av eldre hus gjør nordre del av Karmsundet ubehagelig. Det gjelder å bygge foran nabo og dersom det ikke er mulig, lage utspring som om man setter en albu i trynet på dem som vil se vannet blir farget gull, som Det Gyldne Horn. Det Gyldne Hogasund.

Sildastøttå

Bilde
Bildet viser Haraldshaugen som gravhaug før nasjonalmonumentet ble satt opp. Landskapet er gjengitt nøyaktig og derfor kan en gå ut fra at haugen og steinene er nøyaktige. Steinene er tilhugget og derfor en del av kirkeruinen. Haugen er også en autentisk gravhaug. Ødeleggelsene er store; en kirke kunne ha vært gjenreist og nasjonen hadde hatt en grav å gå til. Haraldshaugen tjener ikke som nasjonalmonument. Den er nå en svak turistmagnet og en forundrelsens søyle. Hvorfor er den her? Hvorfor er ikke gravhaugen her som kongen er gravlagt? Kirkesteinen ligger inne i sokkelhaugen. De bemidlede haugesunderne som reiste Haraldsstøtten hadde all anledning til arkeologiske undersøkelser. De lot være. Innsatsen var ikke motivert av nasjonalrus, men lokal fjærbrus. Haugesund skulle vises på kartet. Parallellene er i nåtidens kampanje for å få Haugesund inn på TV2’s værkart og kommunal pengeblødning til FKH for at alle skal vite at Haugesund finnes. Svenskeprinsen/kongen var invitert til åpn...

Solafjorden

Stavanger Museum var motvillige ved utgravinger på Avaldsnes, Karmøy. Nå har de kastet seg ut i Hafrsfjorden med geomålinger av slaget i år 872.  Der er ikke publisert noen premisser for søket, bare forhåpninger om å finne noe som kan gi konklusjonen at slaget om Norge stod i dagens Hafrsfjord. Samme hva man finner under bunnslammet kan det ikke knyttes til en rikssamling, kun til at gjenstandene hadde sunket til bunnen. Vitenskapelig er det et dårlig grunnet arbeid som er satt i gang. Siden vi alle kjenner menneskenaturen og dens higen etter bekreftelse følger vi med. Hva trenges for å kunne si at der var et større sjøslag på vannet over bunnslammet? Kjølstammer i kampformasjon.  En hær av skjelett med huggskader. Våpen fra rundt en tredjedel av kampdeltakerne. Kastespyd, økser, hammere og kniver som gikk ned med eierne. Hjelmer. Dette er urimelige krav til et funn, men overbevisende. Hvordan de skal kunne avkrefte at der har funnet sted et slag er vanskeli...

Gravsymbolet Haraldshaugen

Muren brister. Hvilket vesen skal komme frem? Han skal vel ikke stå opp? Kanskje det bare er en liten påskekylling på vei ut? Nei. Sprekkene har økt over lang tid og mange flyttbare høytider. Kirken den står om tårnene faller. Skal Haraldstøtten falle? Hva skal da bestå?

Norskesklia

Norsk-svensk samarbeid er Morokulien, Syng med Halden Festning og Skavlan som sklir mellom Oslo og Stockholm. Samarbeidet skulle ha vært om felles forståelse av fortid, investering av norske penger i Volvo og Saab, gjenoppretting av Nordentanken istedet for Nato og EU.  Skandinavia er en kant. Denne kanten er vannskillet i Langfjellene. Folkevandrerne som tok seg opp langs vassdragene østfra så at elvene rant vest til havet så langt som fjellene strakk seg. Skanten var absolutt og uendelig. Den fikk det latinske navnet Skandinavia. Denne geografiske karakteristikken er i dag Norge og Sverige.

Harald Hårfagres Fest

Haugesund bygger selvbildet sitt på Harald Hårfagres ukjente grav. Bokstavelig talt. Haraldshaugen er bygd over restene av kirken Snorre så. Han så ikke graven. Harald Hårfagres bein var antakelig gravlagt i kirkens gulv. Dermed er han blant beinrestene som ble fjernet for å bygge byens beste merke, Haraldsstøtten. Kanskje han ligger på Hauge likevel, da? Kongelig fest på gamle bein.

Kunstnerjobb

Vi vet alle så inderlig vel om ofre for vold og har hørt om flere, og at overgrep skjer og kommer til å skje. Derfor skal Haugesund være modige og stolte, og lage et sentralt minne for haugesunderne som har vært ofre for vold. Andre kommuner kommer etter. En verdensbevegelse utgått fra Haugesund. Siden kirken ikke kommer ut av sakristiet skal jeg si det selv. Haugesund skal gå foran all verden og opprette et minnesmerke for overgrepsofrene blant oss. Nasjonalmonumentet Haraldshaugen inneholder så mye makt og overgrep at det trenger et motstykke. Haugesund kommune kan vedta et kunstverk det står respekt av på jord. De kan vedta en forsoning for ofrene som aldri blir nevnt. Da setter man et eksempel for verdifull offentlig kunst. Man tar standpunkt mot souvenir-statuen av Harald Hårfagre. Haraldshaugen kan nyinnvies til formålet. Kirken har sikkert velsignet den allerede. Området symboliserer statsmakt og kors, hvorfor ikke ofrene blant oss? Om Den Norske Kirken i Haugesund ønsker å form...

Aber...

Der er flere grunner til å demontere Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. Vedlikehold. Flytting for å avdekke kirkemuren. Avklare distanse til Harald Hårfagres grav. Avklaring av monumentets betydning i historien. Vi får en festlig lokaliseringsdebatt. Bryte med apatien rundt Gard og Steinsnes som bare venter på arkeologiske utgravinger.

Einsturtzgefahr

Bilde
Solandsløen er revet. Den ble bygget i 1880, åtte år etter Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. De var naboer.  Auf Ihre eigene Gefahr und Risiko das Monument betreten!

Gardologi

Nasjonalmonumentet Haraldshaugen i Haugesund symboliserer eneherskeren. Historien går til Harald Hårfagres samling av norske småriker til ett rike.  Den symbolske betydningen kommer fram ved monolitten og den opprinnelig smale trappen opp. Her er det bare plass for den ene med all makt. Hopen er fylket rundt ham. Symbolikken som ikke synes er anleggets diagonale orientering nord-sør. Dette er nitti grader vridd i forhold til den tradisjonelle orienteringen av kirkene. Hvorfor? Fordi grunnmuren til en korskirke var på stedet før arkitekt Christie så an byggetomten. Her var ingen kongegrav, men en geometrisk figur, et symbol som kunne bygges videre på. Den øverste steinen i søylen har takformen fra en korskirke. Christies forhold til bygningsarkeologi og restaurering er dokumenterrt både ved Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim. Kongeinngangen til Håkonshallen er bygd om i ettertid og Nidarosdomens tårn er debattert siden ombyggingen. Det er all grunn til å demonter...

Skeptiske barn

Som søte små barn fortalte lærerne våre at Harald Hårfagre lå inne i Haraldshaugen, under steinhellen. De tomme historiske kildene kan ikke si noe om saken. Derfor er det fritt fram for de små barna å komme med sine egne forestillinger. Nå skal de reise en statue som er dobbel så stor som dem selv. Harald Hårfagres relevans for Haugesund er barnets forestilling om sine forfedres storhet. Det er enda ikke for sent å stoppe arbeidet med Hårfagrestatuen på Havnaberg. Betal ut kunstneren for statuen og glatt ut fundamentet. Plant et visdomstre, sett en benk der og la de verdige få sitte og nyte utsikten. Fundamentet kan også brukes til en Snorrestatue. Det vil være voksent. Han som satte Haugesund inn i verdenslitteraturen. Han kan takkes med en åremålsstilling på Høyskolen så Haugesund kunne forske fram et historisk verk utenom bygde, båt og butikkhistorien. Haugesund har gjort Skårestrand til et tomt kapittel i historielitteraturen. Karmøy har fått til sitt eget fagverk, “Karmøys Histori...

Hva var det de så?

Nasjonalmonumentet Haraldsstøtten er reist på riktig sted. Fundamentet lever. Muren brister. Det som fantes igjen av gravhaug, gravstein og korskirke ble måket inn som fyllmasse til avdukingen i 1872. Monumentet må nå restaureres. Til gjengjeld vil vi få identifisert stein fra gravhaug og korskirke, nok til å bygge korskirkemur og gjøre en norsk attraksjon synlig. Nå vender turistene hjem i forvirring.

Hill Ham

Tormod Torfeus forteller i norgeshistorien sin om Harald Hårfagre og etterkommerne hans. Sønner og sønnesønner beskrives. En mer dysfunksjonell familie finner man ikke noensinne i Norge. Sønnen Eirik Blodøks har vi hørt nok om. En annen sønn drepte Haralds allierte, venn og frisør, Ragnvald Mørejarl. Hårfagre grep ikke inn i saken og dermed ser det ut som sønnen har tatt på seg oppdrag for faren. En annen sønn drepte en størrelse i samfunnet. Da dro Hårfagre selv og drepte sønnen sin, for å statuere et eksempel. Barnebarna Eirikssønnene drepte Hårfagresønnen Håkon den Gode. Selv dro kong Harald til Hålogaland og drepte en stormann da han ikke stolte på sine innleide drapsmenn, at de ville utføre drapet. Stormannen ble brent inne. Hårfagres gjerninger skal nå hylles med en statue i Haugesund. Hvem skal hylle ham?  

Motlys

Tormod Torfæus (1636-1719) samlet tankene sine uten å være blendet av nasjonalistiske solringer.

Lux Deus

Bilde
                          Nasjonalmonumentet Haraldshaugen er bygd på ruinene av en korskirke. Her er en prøve på de skotske kirkebyggernes ferdigheter. De Luxe modellen finnes på Bergen Museum. Torfeus så ruinen, Snorre så kirken i det sanne lyset.

Forhenget revner

Haugesund betydde ikke noe for Harald Hårfagre. Harald Hårfagre betyr alt for noen få i Haugesund. Maktstrukturen fra 1872 holder på å rakne. Haraldshaugen ble lagd som symbol på et nytt kongedømme forankret i historien. I en tid der Europa utviklet nasjonalstatene og arbeidernes frihet. Norge valgte bort republikken og sosialismen til fordel for det koloniale kongedømmet. Derfor var svenskekongen tilstede ved avdukingen av nasjonalmonumentet. Muren under slår sprekker.

Hill ham, hill ham

Gjennom tingsystemet var den norske parlamentarisme under utvikling før Harald Hårfagre. Under hans personlige diktat levde, døde og flyttet den norske opposisjonen og gjenetablerte seg ved Alltinget. Vi hyller vår første diktator. Sett statuen av Harald Hårfagre i fengselsgården på Hauge, opp fra Gardsvik.

Zigguraten

Bilde
Arkitekt Christian Christie tegnet Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. Zigguratformen ble valgt etter inspirasjon av den engelske arkeologen Sir Henry Rawlinsons funn i Mesopotamia. I monumentets form hylles eneherskeren ved monotrappen opp haugen. Der var bare plass for den ene, den monolittiske herskeren å gå opp de siste trinnene, opp fra den underlagte fylkingen. Nebukadnesar, Karl den Store eller Harald Hårfagre. Senere er trappen utvidet og symbolikken gått tapt. Nå kan vi gå opp arm i arm i forventning om en utsikt. Vi kan gå ned arm i arm, uten å bli svimle; uten den enestående opplevelsen av eneherskerens forbindelse mellom himmel og jord.