Dumme menns gode råd

Jeg var med NRKs Sommertoget, fra min egen sofa. Gol, Geilo, Ustaoset,   Hardangervidda med minner om åpne sportsbiler, Hallingskarvet, Finse med skiturer i sol og drama. Myrdal med Flåmsbana, Hallingskeid og Mjølfjell. Studietiden kom i minnet og jammen var ikke Per Jon Odéen der og solgte Mjølfjellboken sin. Midt i stugu! Jao, jao. Nok om det fordi det var lenge siden sist, men ombord i toget, ikke i restaurantvognen, satt språkprofessor Gunnstein Akselberg og fortalte at han ikke visste så meget; men at vossingene var stolte folk. Så lett kunne det ha vært med vitenskap, om man ikke spurte mer av livet, om man ikke ville bære tyngre bør i bakken. Han har vel rett i at der folk møttes der leikte folket. Leik er leik, men hvor møttes folk? De møttes i veiskillene som alltid i menneskets historie. Skeid betyr ikke leik. Skeid er et skille. Ved skillene møttes man først; så leikte folk. Det var veien som skiltes, delte seg. Folk kom og gikk og satte hverandre stevne i veiskillene, ...

William Shakespeare wrote about the kings, not under any royal threat to his head, but under the protection of the City of London.  The kings of England had grown dependent on the income generated by  the trade on the Thames. The City needed to flex its intellect. Deal Done!

400 årsdagen for William Shakespeares død, og naboen har bestilt hagearkitekt med forhaustar. Greinetaren har gått i en time og skurret alle planer om å stemme pianoet og se NRK Netts The Hollow Crown om Richard 2. og Henry 4. Kanskje jeg skal montere grenrørsmanifolden på den gamle engelske MG'en?

Gyldendal kaller Alfred Hauge hjemstavnforfatter. De tar faglig feil. Det er ikke det verste. De vil ikke innrømme at de tar feil. Det er uskikkethet i arbeid og stilling.