Lett Bør
Jeg var med NRKs Sommertoget, fra min egen sofa. Gol, Geilo, Ustaoset, Hardangervidda med minner om åpne sportsbiler, Hallingskarvet, Finse med skiturer i sol og drama. Myrdal med Flåmsbana, Hallingskeid og Mjølfjell. Studietiden kom i minnet og jammen var ikke Per Jon Odéen der og solgte Mjølfjellboken sin. Midt i stugu! Jao, jao. Nok om det fordi det var lenge siden sist, men ombord i toget, ikke i restaurantvognen, satt språkprofessor Gunnstein Akselberg og fortalte at han ikke visste så meget; men at vossingene var stolte folk. Så lett kunne det ha vært med vitenskap, om man ikke spurte mer av livet, om man ikke ville bære tyngre bør i bakken. Han har vel rett i at der folk møttes der leikte folket. Leik er leik, men hvor møttes folk? De møttes i veiskillene som alltid i menneskets historie. Skeid betyr ikke leik. Skeid er et skille. Ved skillene møttes man først; så leikte folk. Det var veien som skiltes, delte seg. Folk kom og gikk og satte hverandre stevne i veiskillene, i veimøtene. Végmot. Ámot. Dans oppe i krysset. Det er denne tankeflukten man ikke får når man er fornøyd med å fortelle hva de gamle sa. Det var bra at man ikke ble professor, da!
På Voss kom sannheten, dvs Linda Eide, for en dag. Voss og NRK ble samlet i Vossaveldet, stedet der Harald Hårfagre ble utfordret av Egil Skallagrimssons familie.
Skeidarár er Skillebekk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar