Haugesund vokste fram som en fangststasjon på knausene ute mot havet. Byer vokser gjerne ved elver og annet givende fra naturen. I Haugasundet fantes lé for fiskebåtene. Deretter vokste småbyen fram med butikker og parker. Byparken er velholdt, Lotheparken glemt og Haraldsvang friluftspark ble brukt av folket som forventet. Alle likte Haraldsvang. Ingen stelte trærne. I dag synes all mangelen på skogrøkt. Råtne trær, skakke trær, trær med greiner på én side og trær med toppvekst. Stormen er som løven som jakter på bøffelen som har vondt for å holde følge. Stormene i de siste årene fikk has på de trærne i utkanten som hadde skader eller vondt for å følge flokken. Dette er livet, at naturen spiser seg selv. Men slik er ikke en park, som er lik en hage. Hekken hegner om hagene, gardene om markene og gjerdene om parkene. Gartneren røkter livet. Det kommunale parkvesenet ble aldri formet for å drive Haraldsvang. Parkvesenet ble rigget for å stelle lekeplassene, bedene, greinene og