Innlegg

Viser innlegg med etiketten Trondheim

Intelligente Byer I Norge

Den gang de norske byene innførte enveiskjøring, doblet og tredoblet de kjørelengde og utslipp, fordi forvirring og målsøking inntraff samtidig. “The Italian Job” er mer avansert enn den norske intelligente byen. London har en trafikkavvikling som styrer flyten via overvåking og slusing av trafikk. De har hatt det i noen år. Dessverre er intelligensen ikke en del av den norske pakken. Det er jevnt og godt arbeid som er løsningen. Politikere må lage trinnvis oppstart og avvikling av arbeidsdagen. Dette går bra om næringslivett ikke er så redd for ikke å være tilstede i konkurransen om åpningstidene. Idéen vokser sakte, mest motvillig. Som alltid kunne næringslivet ha ordnet opp for femti år siden. Trinnvis start på arbeidsdagen, Ålesund, Trondheim, Stavanger og andre med ambisjoner om å bli beundret kunne ha sluppet unna synkemyrene.

Frontispiece

Wedgwoods steintøy var i produksjon fra 1750 omtrent, det engelske imperiet var i rivende utvikling, Hotell Britannia åpnet i 1870 og lakselordene fanget fisk i vassdrag. Kolonialvarehandlene dukket opp på gatehjørnene. Engelsk kulturimperialisme ble frivillig importert til Nidaros og Oxfordbevegelsens høykirkelige utvikling etablerte seg over Olav den Helliges grav. Se Blue Wedgwoodfronten på Olavskirken.

Nidaros bynavn

"Hertug Skule for til Nidaros og budde seg til å fare inn i Trondheimen for å kreve ekstra fra bøndene." Så seier Håkon Håkonsons saga. "Landet ved fjorden heter nå Trondheim" Så seier Orknøyingenes saga.

Birkebeint 2

Jeg har ikke sett filmen “Birkebeinerne”. I stedet leste jeg boken. “Håkon Håkonssons saga” av Sturla Thordsson, slektningen. Utgivelsen var fra 1963 og Det Norske Samlaget. Oversettelsen ble gjort av Knut Helle. Boken er på 400 sider. Tiden fra kong Håkon Håkonsson ble født til han ble brakt i sikkerhet i Trondheim strakte seg fra side 19 til side 23, altså fire sider. Strekningen fra Lillehammer til Rena tar opp én side og baglerne kom sent ut, fikk høre nyheten om birkebeinernes skitur og gav opp å forfølge kongssønnen nede på Hedemark. De var ikke med på kjøret. Dersom ikke finansieringen av oppfølgerfilmene økes med svimlende beløp kommer vi ikke til å få birkebeinerhistorien på film. Heller ikke historien om baglerne, slittungene og vårbelgene. Disse fire grupperingene utgjør Norges borgerkrig i sen-middelalderen. Flere tusen norske liv gikk tapt. Da må vi få en sann fortelling. Ikke en film jeg kvier meg for å se. Sannheter strekkes ut, middelalderen er et tøyelig begrep til ...

Hva om vi kledde ned fjellet?

Hva om vi kler fjellsidene med boliger, hva om vi kler fjellviddene med boliger, hva om vi tar bort Fløien, Ulriken og Bymarka i Trondheim og bygger ut næringsområder der? Vi har jo allerede tatt jordbrukslandet! Hvorfor ikke ta turområdene? De er faktisk ikke like viktige. Menneskene finner fort noe annet å rekréere med.

”London was, but is no more.” John Evelyn

Den store bybrannen i London på 1600 tallet førte ikke til at gatekartet i bykjernen City forandret seg. Derfor er gatene de samme middelalderske stredene, de uforklarlige gateløpene der bare de smale kommer fram. Ingen i det rike City hadde råd til forandring, bare til å komme seg i stand igjen etter brannen. Hvordan skal norske byer klare å forandre seg når vi bygger i de gamle rutemønstrene som ikke lenger har sin opprinnelige hensikt. De korttenkte svarene er at vi bygger i høyden. Det er billigere enn å forandre grunnrisset. Kontorene lages i sentrum mens varelagrene legges på bondens aker. De byene som fra middelalderen er lagt til en liten våg og en os, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har ikke hatt forutsetninger for problemfri vekst og deler problematikk med Førde i Sunnfjord. Befolkningsskalaen er en annen, bildet er instruktivt. Hvorfor skal alt virke og all identitet presses inn i middelalderdelen av byene? Intelligens kjennetegnes av åpenhet og god flyt mellom noder,...

NyNavn for underholdningens del

Oslo gikk foran med navneskifte fra Christiania til Oslo. Well done. Vi må ha nytt navn på Kristiansand og Kristiansund. Oslo klarte å kvitte seg med Christiania-navnet. Kristian kvarts rykte for ingeniørframvekst er ufortjent fordi dette var tysk teknologi, bla gruvedrift, med sin egen livskraft. Kristiansund blir til Freya for gudene og menneskenes skyld. Fosnanavnet er fint, men Freya finner gjenklang i angel-saxernes engelske verdensspråk. Markedsføring: Om julenissen kom fra Rovanjemi, så kom Freya fra Freya! Bergen blir til Bjargvin. Antakelig var det hollendere og tyskere som vrengte navnet fra Bjargvin til sitt familiære Bergen. Trondheim blir til Nidaros uten diskusjon. Bakgrunnen er for svær til at det skal framkomme diskusjon. Debatten om Trondhjem/Trondheim skapte uheldig sterk tilknytning til begge variantene. Trønderheimen er som Bondeheimen. Nidraos’en er stedet, utløpet. Trondheim er mer enn Trøndelag. Byen er sentrum for landet vårt mellom Stadt, Jemtland og Ra...

Norske hodedsteder

Norge har bare én hovedstad. Hvorfor ikke ha flere? Slik bygger man et lite land for framtiden. Vi tar hele Norge i bruk. Oslo har ikke kapasitet, så bruk Tønsberg som støttehovedstad for å sette fantasien i gang. Der har vi to hovedsteder. Bergen tar seg av Vestlandet og øyene i vest, som før i tiden. Trondheim arbeider fra Stadt til og med Hålogaland og det som kan bli et Sverige-samarbeid om Levanger-Østersund, altså gamle Jemtland. Nå er vi oppe i fire hovedsteder. Tromsø har Ishavskatedralen og dermed forestillingen om hele Ishavet. Samarbeidet med Russland om Varangerhalvøya og Kolahalvøya og Karelen og adgang til Østersjøen. Hvem skal samarbeide med Sverige om forsvar av den skandinaviske halvøen? Oslo er nedsyltet i egen størrelse. Hva med Halden, Fredrikstad og Sarpsborg? Er der nok styrke i tanken om Halland som felles plattform? Seks hovedsteder for å lette presset på Oslo er ikke bare et eksperiment. Det er en nytenking som er fullt gjennomførbar med den teknologien vi...

Hovedsteder i Norge

Lettvinteksperter sier nå at miljøet har best av at Oslo blir større og at der bygges i høyden. Dersom vår felles hovedstad er løsningen på alle problemer, så sett i gang: La distriktene få subsidiene siden kollektivtrafikken ikke bare klarer seg, men er løsningen der det bare bygges tett nok. Dersom vi regner hva det har kostet i energi å bygge Oslo og tar med energisvinn, så vil landet være tjent med å spre hovedstadsfunksjonene på flere hovedsteder som de gamle, Bergen og Trondheim. Stavanger, Kristiansand og Tromsø vil melde interesse. Det er problemfritt for miljøet, men andre motiv regjerer. Politikere og selvbestaltede ledere av miljøorganisasjoner viser mest iver og dumskap. Det offentlige Norge evner ikke annet enn å fortsette kampen om posisjoner i debatt. Løs opp, løs opp hovedstaden, så klarer nok Oslo seg selv slik de andre norske byene gjør. [http://www.bt.no/meninger/kommentar/rossavik/Byene-loser-klimaproblemet-3417518.html] Norge er kommet fram til et kulturelt ma...

Det adelige selvbildet

Haugesund har hedret kong Harald Hårfagre med monument og statue fordi det er godt å kjenne seg stor. Snorre Sturlason som skapte kongene våre har vi ikke minnesmerke over. Altså verdsetter vi ikke litterær produksjon og historisk arbeid. Snorre gjorde et vitenskapelig arbeid for sin tid. Bergen har statue av Snorre. Bergen havnet på McKinley’s liste over de mest utviklingsdyktige byene i verden mot år 2025, sammen med Trondheim, Norges to første hovedsteder.

Okka Oslo

Oslo er hovedstaden vår. Oslo er "Okka By". Inntil byen presterer må Oslo drives for en rimelig sum uten å være oss til byrde. Flytt Skiforbundet og Den Norske Kirke til Trondheim!