Haraldsvang Rangers, Queens Park Rangers

Haugesund vokste fram som en fangststasjon på knausene ute mot havet. Byer vokser gjerne ved elver og annet givende fra naturen. I Haugasundet fantes lé for fiskebåtene.
Deretter vokste småbyen fram med butikker og parker. Byparken er velholdt, Lotheparken glemt og Haraldsvang friluftspark ble brukt av folket som forventet. Alle likte Haraldsvang. Ingen stelte trærne. I dag synes all mangelen på skogrøkt. Råtne trær, skakke trær, trær med greiner på én side og trær med toppvekst. Stormen er som løven som jakter på bøffelen som har vondt for å holde følge. Stormene i de siste årene fikk has på de trærne i utkanten som hadde skader eller vondt for å følge flokken. Dette er livet, at naturen spiser seg selv. Men slik er ikke en park, som er lik en hage. 
Hekken hegner om hagene, gardene om markene og gjerdene om parkene.
Gartneren røkter livet. Det kommunale parkvesenet ble aldri formet for å drive Haraldsvang. Parkvesenet ble rigget for å stelle lekeplassene, bedene, greinene og plenene, ikke drive skogrøkt. Nå er hele Haraldsvang truet av forfall, innbygging og avvikling. Fangststasjonen trenger flere knauser å vokse på.

Parallellen i Haugesund er Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. Fundamentet synker og gresset gror. En skogvokter, en som Rasmus i Djupadalen, et lag med skogvoktere trengs fordi vannet renner fra Krokavannet og ned til Árabrot. Dét er elven i Haugesund.
Politikere som stoler på rådmannen og avdelingene, styrer ikke byen. De skygger unna framtiden.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Visit Bergen after Zelensky’s speech to the Norwegian Parliament 30th March 2022.

De Rikes Miljøkrav

Slik går det mot Korrupsjon