Gå til hovedinnhold

Arvebarna på Børsen

Børsboblen er lokal. Den er liten. For det meste går det i det trauste på Oslo Børs, vår børs, Okka Børs i Okka By.
LO og NHO er ikke bobler. De er balansevekter og vel kjente. Om den ene finner på noe blir det sjau på andre siden. Sånnt er det bare.
Det som truer likevekten og framdriften er de unyttige pengene som gründere og realinvestorer aldri får tak i. Pengene er ute og flyr mellom tredje til femtegenerasjonsarvinger til virksomheter som en gang ble utbalansert av LO-NHO. Arvinger som har penger, men har lyst på mer penger er ute med forespørsler. De har ikke tenkt å grunnlegge virksomheter. Pengene må gjerne komme fra utlandet og de sender pengene sine til utlandet. Dette prinsippet truer balansen i norsk næringsliv fordi det er en utvekst på NHO, altså den ene siden. LO-siden har ikke en slik utvekst.

Det høye forbruket er blitt en unødvendig last for balanseforholdet. Begge sider er overvektige. LO-medlemmer har for mange ting, og NHO og bankene har for mange lån  gående. Det er i Høyres interesse å hente inn og styre kapital, men de vil ikke si det til noen. Da skal vi kanskje hjelpe dem med å si at Høyre er et sosialdemokratisk parti fordi partiet er tjent med at massene er i ro og opptatt med forbruket sitt. Så får heller barna blåse børsbobler.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet?…