Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene. Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av ...