Gå til hovedinnhold

Bilveien

Vi gjør det fremdeles. Vi bygger veier fordi vi selger biler vi produserer. Å komme seg over fjorden har aldri vært mer komplisert.
Bilen ble utviklet inntil den egnet seg for masseproduksjon tidlig på nittenhundretallet. Rundt 1930 var store veier og handlesentra på gang. Etter at andre verdenskrig hadde ødelagt og forurenset verden slapp Norge løs bilsalget i 1960. Ti år senere var biltrafikken et problem. 1971 var krisen formulert i Roma-avtalen. By og veiplanleggerne hadde ingen løsning. De bare lagde flere og dyrere veier inn til sentrum. Det holder vi på med enda, i stort monn. Alle tuneller fører til Stavanger. Vi er i ferd med å bruke opp jorden, og vi  forsøpler den. Nå, femti år etter løsslippet vil politikerne og økonomene og produsentene ikke slå av på farten. Vi er på let etter den elektriske løsningen uten å sette ned forbruket. Veibyggingen er et tydeligere bevis for intensjonen om økt trafikk enn bilutvalget er. Energiforbruket øker og krigene er der fremdeles; krigene er utløsningen av alle innebygde problemene våre. Uten liberalismens masseproduksjon hadde vi klart oss ganske så bra. Kanskje Høyre med sine satellitter kan få til en bedring i utviklingen. De må slutte å lytte på Civita og andre slike, de må oppnå resultater selv. Ellers kommer de andre politikerne og sier de rette ordene.
Å redusere norsk olje og gassproduksjon gjør at ressursene varer lengre. Oljefondet blir mindre og den del som kan brukes innenlands vil bli større i prosent, men vil ikke være et innenriks problem av den grunn. Skal vi ha olje i bakken eller penger i luften?

Hvordan skal vi ta inn frisleppet fra 1960? Det er politisk styrt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…