Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på.
Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet? Skal vi gå opp sammen i en større atmosfære? Lufta over landet har ingen grenser for småhøvdingene. Bygg et nytt rådhus der alle møtes og alle kan se alle. De tre kommunegrensene møtes ved Toskatjønn, som egentlig er et Treskartjønn. Der ligger Steinsfjellet. Der ser vi oss selv. Der er kommunikasjonstårnet. Der har det vært snakk om å lage til så vi kan sitte og drikke pils og se på solnedgangen. Det er dimmetanker. Det er bedre om vi lager Perlan, Griffith Observatory, eller vårt eget Soria Moria slott med krystaller fra Visnesgruven, vårt eget Crystal Palace, et råd- og kulturhus for oss som bor rundt fjellet. Kan arkitektene lage dette nye ansiktet som vi ser opp til, og som ser utover landet som det ligger?

Lag kartet som viser hvor mye vi ser fra Steinsfjellet gradert etter synlighet, hva vi ser på og hva vi kan skimte og hva som ligger i den synlige periferien, hva vi vet ligger bortenfor blånene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Utsikten fra Jåttå