Gå til hovedinnhold

Gå til Start

Frigjøringsdagen vår, 8. mai, er blitt utvidet til å gjelde våre krigsveteraner fra tiden etter andre verdenskrig. Dermed er dagen politisert og tatt bort fra vår felles historie. Der er fremdeles politisk uenighet om hvordan vi skal bruke vår militære styrke internasjonalt.
Denne skjemmende striden rundt minnehøytiden kan lett løses ved å la 8. mai være de siviles dag, handelsmarinens dag, alle sivile som arbeidet for freden fram mot 8. mai 1945. Vi kjenner freden og vil minnes hva den har kostet. Forsvaret kan legge sin egen minnefeiring til 9. april.
Det er en del av vår historie at vi var forsvarsløse og at forsvaret bare fungerte delvis. "La det aldri skje igjen" er et modig utsagn men under økonomisk press fra politikken, vår felles enighet.
Til nå har Norge valgt FN og NATO og dermed valgt bort et skandinavisk alternativ. Dette har gjort at vi kjøper amerikanske fly istedet for svenske. Hva har vi lært av Vietcong når vi etterligner USA? Hvorfor hadde ikke Norge et like avskrekkende forsvar som Sverige under den kalde krigen? Hvorfor har ikke Norge kontinuerlig utviklet et troverdig totalheimevern som forsvarsform? Hvorfor har vi ikke et Sivilforsvar i kontinuerlig drift? Hvordan vil det sivile Norge bli tatt på alvor som motstander av krig og terror? Bruk minnet om 9. april til å utvikle forsvaret.

La minnet om freden være avmilitarisert ettertanke; dyrk bevisstheten.
Hva skal ellers 9. april være? Fryktens dag? Forsvarets tenketank har noe tenking å gjøre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.