Gå til hovedinnhold

Et rop om hjelp

Ordførerne på Haugalandet og Bømlo møttes på fylkesgrensen Hordaland og Rogaland på E39. Tirsdag 3. mai, et hjelpeløst strev for å viske ut sporene av et tidligere møte mellom ordførerne i Stavanger og Bergen på samme symbolske sted.
Jeg kjenner ikke alle folkene, men var Stord og Sauda der?
Hvorfor har ikke Haugalandregionen spandert tunnelen på Sauda - Etne? Det hadde ikke bare blitt synergieffekt ut av det, men de store gravitasjonskreftene hadde blitt satt i sving.

Kontakten mellom Bergen og Stavanger er lagt opp til å kjøre forbi Haugalandet, ikke gjennom landskapet som nå. Fra Bergen kjører nye armen til Haukelivegen der Stavanger kobler seg til via Suldal. Bare én bro til nå, så kjører Storbyene utenom Haugalandet.

Trøndelag fylke er Norges superregion, vår neste del-hovedstad.
Bømlo-ordførerens håp om å få være med i storregionen Vestlandet uten Møre og Romsdal er noe fortrengt. Bømlos eneste mulighet for selvstyre ligger i at Haugalandet overlever som storkommune.
Storkommunen Haugaland kunne ha vært et vesentlig organ i denne kroppen.

Kommunestyrene våre har til nå vært en koseklubb, et høyrøstet møtested mellom kjentsfolk med forhåndsavtale, et sted der man fordeler midler eller sliter til seg av felles midler og mobber hverandre i svime. Hvordan skal disse småmøtene ha noe å tilby en region så stor at den ikke legger merke til de små? Et kommuneoppdelt Haugaland har ikke fungert som en region til nå. Lysløype og gokartbane er resultatnivået samarbeidet har foregått på.
Det må gjøres bedre. Det må handle om produksjon, import og eksport.

Som stillingen er kjører snart Bergen og Stavanger på egne veier, ikke bare forbi på E39, men utenom mot nye Haukelivegen. Haugalandet må hjelpe seg selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.