Unnskyldig

En lærer ble konfrontert med oppførselen overfor elever. Han ble spurt hva han ville si om foreldrene reagerte. “Da vil jeg si unnskyld”. Dette “overgreps” mønsteret er det samme for politikerne som står fram; de sier unnskyld, ikke til eleven men til foreldrene, ikke til offeret men til myndigheter og offentlighet. Unnskyldning blir et dekke for egen oppførsel og en demper av sinne og straff.
“Unnskyld? Jeg mente å gjøre galt. Jeg regnet med at ingen avslørte meg. Jeg sier unnskyld til alle som bryr seg om slikt, om noen tar seg nær av meg, og om noen skade er skjedd.”
Hvorfor er unnskyldning ikke knyttet til offeret samtidig med gjerningen. Hvorfor kommer unnskyldningen etter avsløring som en buffer mot konsekvenser av overgrepet. Skal en slik beregnende unnskyldning være formildende ved straffeutmåling? Overgrep over tid inneholder ingen unnskyldning og kan heller ikke bøtes med et unnskyld til offentligheten.