Samefolkets dag 6. februar

Siden jeg hadde en oldemor i Harstadområdet vil jeg hilse Samefolket på dagen.
En gang gjorde jeg et teatralsk knefall foran Jomfru Marias alter ved inngangen til Nidarosdomen. Hadde det samiske alteret vært der den gang hadde jeg blitt grepet av at oldemoren kunne ha vært samisk, eller delsamisk.
Min hilsen på dagen er å se på ordet "gjespe". Det betyr å trekke et kort innpust av luft, et gisp som når vi er forferdet og overrasket. Det betyr at vi i enden av gispet holder pusten, en forsvars og kamuflasje-funksjon. Gispegjespen blir ikke trukket fullt inn og ut igjen.
Den heltrukne gjespen som kommer så inderlig fra bunn av og går gjennom halsen og til slutt ut gane og munn er motsatt. Den er en gjennomstrømming av hele mennesket og gjerne med lyd. På tysk og engelsk kalles bevegelsen "gähnen" og "yawn"; altså å gane.
I Norge er ganegjesping undertrykt av sosiale grunner. Vi kjenner dem alle.
Ganelyd er politisk undertrykt som ganning i samisk kultur. Joik ble undertrykt på samme måte fordi den er "ganisk", og henger sammen med trolling som ble forbudt og kanskje helt tilbake til Harald Hårfagre og finnene og jotnene. Vi vet ikke nok om det.

Joik er sang med stor bruk av vokaler. Salmesang forklarer teologiske detaljer og nytter oftere inndelende konsonanter for å forklare innholdet. Der ble stor forskjell på samisk og kristen sang, og sammen med annen undertrykking av samisk kultur ble det germanske begrepet for å gjespe byttet ut med det korttrukne gispet. Gjesping skal være sunt. Da må man gane, eller joike. Til lykke med dagen og til lykke med livet!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Byggsympati