Gå til hovedinnhold

Lyset på Steinsfjellet

Vi må tenne det selv.
Haugalandet makter ikke samle seg her rikssamleren Hårfagre samlet Norge, fordi der er for mange grenser å forholde seg til. Noen vokter grensene gjennom lokalpolitikken, noen få tenker over-kommunalt og byggmestre må forholde seg til fem forskjellige byggforskrifter om de skal bygge i flere kommuner.
Bokn er Beacon og har vært seilingsmerke siden folkevandringene. Steinsfjellet har vært felles syn for alle kommunene. Om vi lager et krystallpalass på Steinsfjellet, og gjør palasset til rådhus for Haugalandet, da vil vi følge lyset som skinner, synlig fra Bokn til Siggjo.
Haugalandet som merkenavn har blitt rasert av flere sentrumstanker som Skudeneshavn, Åkra, Vea, Kopervik, Haugesund, Aksdal, Sveio og flere som strever. Oppe i lyset på Steinsfjellet kan vi se klart og tenke klart. Herfra kan Haugalandet styres, og da kan Haugalandet bli sett. Los Angeles har Griffith -observatoriet, Reykjavik har Perlan, hypnotiske punkt som har en funksjon som Haugaland Kraft kan mane fram om de bare sluttet med sponsetanken og gikk over til å være flerbeint produksjonsbedrift. I stedet for balle-leik kan Haugaland Kraft produsere nye varer som kultivering av regnets nedslagsfelt, lys som funksjon og identitet.
Bygg krystallpalasset på Steinsfjellet og fremtidens politikere vil ønske å komme til Haugalandet og stråle.
Staten har tatt seg av oljeenergien. Haugaland Kraft dreier seg ikke om strømleveranser, men forvalting av bølger, vind og nedbør. Her er Kraft å hente, om vi bare hadde hatt bedre ledere.

Politikerne har til nå vært agressive forsvarsspillere som ikke har kunnet avdemonisere seg selv. Vi må ut av fotballbildet. Rammen er for trang. Vi må like regn, vind og drenering. “Draining of resources”, “Å tappe kreftene” må få ny betydning her på Haugalandet og bli en eksportvare, ikke som elektrisk strøm men som ny teknologi.
Steinsfjellet er nær tre kommunegrenser møtes, ved Toskatjønn, toskarstjernet. Det ene skaret går nord og det andre mot sør. Det tredje er de skaret som ligger bak, der navngiveren kom fra, Førdesfjorden. Treskarstjern, Treskatjønn. Steinsfjellet blir riksrøysa for kommunene Karmøy, Tysvær og Haugesund. Avstanden til Sveio kommune er én mil i luftlinje og Bokn kommune er 2,5 mil unna. Siggjo på Bømlo er 3,5 mil unna. I dette lille området lå det gamle riket. Fra Steinsfjellet ser vi øst til Folgefonna 8 mil unna. Dette området er altså femti kvadratmil “luftflate”, på størrelse med Vestfold eller Østfold. Større enn Jæren, større enn Bergen og Strilelandet, større enn Trondheimsfjorden og landkommunene der. 
Fra Sandeid, opp på Hovda-fjellet kan vi se Halsnøy i nord og Ombo i sør. Merkesteinene er ikke de du kan stå på, men de du ser.


Haugalandet mangler sirkulasjon i indre strøk fordi man ikke har bygd den viktigste veien, den som knytter fjordendene sammen, den indre riksveien som knytter Hardanger og Ryfylke sammen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…