Gå til hovedinnhold

Fyll Sundet med liv!

Haugesund Havn har 3 stadier. Vi har kaihøyden for tankbåter og store lastebåter som ligger til Karmsundet, lokale motorbåter som i Indre Havn, og kaiene som ble bygd for jekter og robåter før damp og diesel. På fastlandssiden er dette de lave kaiene mot Hasseløy, der gode lånekunder skal bygge boligprosjekt. Det er her havnivået vil drikke opp grunn og grunnetasjer i første runde.
Klatte-løsningen vil ikke være god. Det er korttenkt å heve hver eiendom for seg, fordi sprekkene mellom byggene vil slippe inn vannet fra Hasseløysundet.
Hvem eier gård og grunn langs Smedasundet? Dersom første etasje kommer til å bli et flom og tapsprosjekt vil utenbys eiere selge seg ut. Flomsikring vil drikke opp marginene. Lokale eiere må finne løsninger før havvannet blir for fuktig rundt beina på stambordene. Restaurant og pubmiljøet vil forsvinne om ikke hjernene finner løsningen i tide:
Sperr av Smedasundet i begge ender med demninger i hver ende, demninger som ikke har slusing av båter, men vannrensing og vannutskifting som funksjon. Da kan Smedasundet ligge der som sjøbad, og rostadion, jolleseiling og park for sentrumsboerne, og ponton-fotbro til Risøy.
Karmsund Havn og Haugaland Kraft kan utvikle teknologi for slusing og vannrensing. Gamle Vannverket kunne bli merkevaren; WaterWorks. VassVerk. Smedasundet. Smidjasund. Symfoniorkestrene kan spille ved vannflaten.
Om vi skulle være for veike, og ikke klare å utvikle oss, så kan jo sundet fylles igjen og bli den nye handlegaten. Om bare mange nok kan holde på den utgåtte tanken at mer er mer. Sentrumstanken hadde sin beste tid før 1960. Da kom byggene som viste forandringen. Betong og elementbygging blandt hvite trehus. Det var den gang, det. Den gang Haugesund skulle ha tenkt over situasjonen. Forutsetningen for at sentrum vokste før den tid var kaien som import og eksporthavn. Da den funksjonen forandret seg, forandret butikklivet seg. Eksporten av båt og fisk sluttet og pengestrømmen kom ikke tilbake. Pengestrømmen seilte med sildestimene.
Nå må Haugaland Kraft, gamle Havnevesenet og Karmsund Havn gi inntekter på nyproduksjon av havne og vannteknologi; ikke fotball.
Slusemekanismene kan samtidig være fotbro over til Risøy og Hasseløy. Slusene kan tillate næringsdrift innenfor ved at motor og båtverksted drifter dem. Båtverksted kan drifte ferje.  Skriv smidjahistorie ift. dagens bedrift. La sundet ose av de gamle verkstedene for tre, seil og tau. Hauges båtslipp som del av muséet i Dokken. Kjølstrekking av vikingskip. Slipp til cruiseturistene, la dem få kjenne på kjøl og spanter. Vi bygde Osebergskipet på denne måten. Haugesund er den nye byen for historien som avdekkes fortløpende.

Haugesunds Elektriske Ferjeselskap, ved Haugaland Kraft, er selvgående bestillingsferjer i Smedasundet; med bestillings-app. Kom an igjen, då! Bergen har vært der.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…