Håndverkeren

Håndverkerne har alltid hatt sine laug, og det er forståelig nok, det. Det blir som en fagforening. Det vi også må forstå er at de nå har en varebilflåte som opererer ut fra driftslokaler så store som selvbildene tillater. Gamle koloniallokaler er små, men noen er store nok så de  går an å bruke. Småfabrikker og verksted og lagerhaller på næringsfelt er blitt hjemmebasene. Driftskostnadene har gått opp og prisene er satt opp mer enn tilsvarende. Der er tillegg for oppvarming, tillegg for bruk av innredet varebil og tillegg for å skrive regning. Kunden skal bære kostnadene ved all denne håndverkerens velvære og formue. For å slutte ringen har næringen påvirkningsagenter i stortingskorridorene som hindrer huseiere å gjøre arbeid på og for egen hånd. Dette dokumenteringshelvetet er det vi søker politikere til å ta tak i.  Kostnadene ved å fø på håndverkerstanden er blitt umulige å bære. De kjøper sukkerbrød og brus i lunsjpausen. De oppretter firma og firmaklynger. De er blitt til gruppestrukturer som må fores via Stortinget. De har koblet seg sammen med inkassofirma. Metodene er blitt som i middelalderen. Kan Senterpartiet, Miljøpartiet, Venstre eller KrF vennligst gjøre noe med dette eneveldet så talentfulle og formuende huseiere kan få utvikle seg uten all denne eføyen av påbud og forbud knyttet til hus og håndverker? Alle direktivene har jo sin opprinnelse i Storting og Regjering. Frp elsker jo å styre. Er Høyre for mektige for dere? Er Arbeiderpartiet på saken?

Om jeg hadde tjent mer så hadde jeg leid inn flere håndverkere om de hadde vært billigere. Så enkelt er det med økonomisk teori. Nå er de overpriset med alle de fine lokalene og varebilene sine. Noen andre har overtalt dem.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Byggsympati