Gå til hovedinnhold

Bygg verneverdig!

 Når vi har gjennomskuet nyere hus må vi våge å rive dem som ikke innfrir løftet om en god bolig, et godt naboskap, et godt bymiljø. Svært få nye bygg er verneverdige. Unyttige symbolbygg som slott, herregårder og rådhus blir stående for symbolikkens skyld, for historiefortellingens skyld. Vi verner om historien.
Byggene som reises uten en sammenheng med omgivelsene, boligblokkene ved sundet, næringsbygg i trange gater, høyhus utenfor bykjernen er ikke verneverdige.
Byene våre har blitt til ved en idé om hvordan bebyggelsen skal se ut. Gatenett ble tenkt ut og bergknauser sprengt bort i den gode hensikts navn. Naturens romdimensjon ble ikke tatt hensyn til og gateplanens tredimensjonale mål var bare en følge av byggeteknikkens iboende mulighet. Der ble ikke planlagt for fremtiden.
Å modernisere en bykjerne er også å modernisere gateplanen. Nettet av gater er smalt fordi husene ikke var høye og avstøtende. Husene var små og inviterende. Nå bygges større i flate og større i høyde enn gatenettet var tenkt for. Lyset slipper ikke inn i gatene, ikke inn til menneskene i bygatene. De vil rømme ut dit solen når dem.

Bygg verneverdig ved å forandre på gateplanen. Vi er allerede langt på vei til å overbygge gatenettet i de gamle byene våre. Noe nytt må vike for mennesket.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…