Gå til hovedinnhold

Human intoleranse

Å være human i ordets beste mening er en vanskelig handling med mye øving bak. Å kalle seg humanist og så gå løs på andre mennesker er lett.
Forkynnelse er del av dialog. Påvisning av utvalgte fakta er del av dialog. Vi taler sammen, begge parter. Vi lytter og vi snakker.
Et foreldrepar tok sønnen sin ut av faget KRL, (kristendom, religion og livssynskunnskap) fordi de skulle selv sørge for undervisning etter "mønsterplanen" uten forkynning. Sønnen gikk glipp av klassevennenes diskusjon og kvalifisert lærer. Det var i klasserommet livet utfoldet seg. Han som satt alene på biblioteket ved siden av fikk foreldrenes stridende humanisme med hjemmefra. Not good.

Mitt barndoms Solvang ble delt i midten av utfartsveien mot hovedstaden. Lekeplassen var på sørsiden og på nordsiden stod der en liten gutt som ikke fikk lov av mammen sin å gå bort til deleveien.  Det var jo farlig med bilene. Siden ble han lokallagsleder i Human-etisk forbund og kirkenekter. Han definerte også Solvang som den nordre del, den uten lekeplass, den uten de lekende.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet?…