Firpartistaten

Norge har realistisk fire politiske parti. De er Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Fremskrittspartiet har hatt sin læretid i regjering, har strøket ift velgerne og ønsker nå å konvertere til å bli et departement; Avgiftsdepartementet. Det er tross alt der de har vist initiativ.
Senterpartiet har kommet på offensiven fordi Høyre har gjort klart til salg av landmasser i og ved jordbruket. Det spørs om ikke bøndene selv har solgt matjord og hatt fest med gevinsten. Jeg har respekt for arbeidende bønder etter noen år som hjelper på gård på syttitallet. Nå står slaget om bonden skal være norsk statsborger eller være ansatt i et utenlandsk firma. Kanskje Høyre legger til rette for arbeidskollektiv i jordbruket? Det hadde blitt en festlig runddans, etter arbeidstid, selvsagt, med musikk og dans bak låven. Dette ligner jo på statskollektivene med fem-årsplaner og leire for de som sa noe annet.
Høyre og Arbeiderpartiet har historie på krangling om statsuhyrer og forræderi. Ikke nevn krigen, men kommunismen var aldri en maktfaktor i Norge. Høyre var mest skremt. De så Stalinisme i rikskringkasting og meningsytringer. Selv har jeg blitt fotografert for å ha kjøpt pocketbok om sosialisme på et høyredominert bruktboksalg. Høyre har vært engstelige for uro og opprør i bedriftene.
Arbeiderpartiet går inn i valgkamp med åpent sinn for medisinindustriens gen og foster initiativ. De pirker i timeplanens bokstavering. De gjør ingenting med fagene Matematikk og Kroppsøving der ulikheter skaper dårlige situasjoner. Ap gir bare inntrykk av å administrere staten i stedet for å skape industri og fornuftig forbruk.
Høyre har sagt fra at vi ikke må finne på å sette ned forbruket. Befolkningen er utslitt av å kjøre på handel. Dette må vi jo gjøre for å opprettholde den norske økonomien. I alle fall den delen som tilfaller eiersiden. Krf snek seg inn på denne listen likevel. De må ta evangeliet på alvor. Da blir de en politisk faktor. Ikke bare et parti på utsiden.

Hovedmistanken mot partiene våre er at de driver valgkamp for å forlenge sine egne opphold nær makten, i eller utenfor regjering. Alle vet hva vi må gjøre for at Norge skal utvikle seg som selvstendig stat. Det hadde vært greit å få det gjort før de-globaliseringen kommer for langt. Eller før kvaliteten i landet vårt synker under havnivået.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Visit Bergen after Zelensky’s speech to the Norwegian Parliament 30th March 2022.

De Rikes Miljøkrav

Slik går det mot Korrupsjon