Gå til hovedinnhold

Tårnhusby

En bebyggelses organiske skjønnhet avhang av hvordan gater og veier føyde seg inn i terrenget, hvordan utviklingen fulgte moder jord, hvordan vi smaug oss rundt knausene. Så kom kvadraturet. Kvartalene med tårnhusene i hvert hjørne som et fort på vakt mot inntrengere. Tårnhusene ble en arkitekts signatur uten funksjon, til pynt som om hvert kvartal var en kake til fest. Den tids skjønnhet må bevares komplett og intakt for å fungere som tidsbilde, bygningene med parker og trær må arbeides med for å beholde aldringens verdighet, eller restaureres til sin lysegrønne vår.
Haugesund har ikke struktur for å strømme midler til sentrum. Byen burde ha funnet seg selv på syttitallet, men det kokte bort i kombinasjonsbruk og vi spør oss fremdeles; hva med sentrum?
Spørsmålene er: "Hva med Skåre?" og "Hva med Haugaland?" og "Hva med Karmsund?" og "Hva med Hardanger?" og "Hva med Ryfylke?" og hva med resten av verden som lagde oss?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet?…