Stor-MDG

MDG tror at batteribiler kan erstatte brennstoffbiler.

Dettte forutsetter at de aksepterer en middelaldersk bystruktur. Om Oslo skal bli Stor-Oslo og en faktor på planeten, så må den store fórboksen deles opp i mindre fór-bokser og plasseres i området som skal gi mening til Stor-delen i Stor-Oslo. Dette blir Drammen til Moss via Skedsmokorset, det gamle skilleveistedet, der Hallingdal, Mjøsa med Gudbrandsdalen og Østerdalen møtes.

Olje er lavteknologi ift batteri og computer. Den teknologiske løsningen vi til enhver tid disponerer kan ikke løse alle situasjoner vi står overfor. Overforbruk av en type teknologi er mulig, uansett om den løsningen har frelseskvaliteter og inspirerer til tekno-tro. 

Grunnstoff-utgraving eller drilling etter avsetninger av dyr, planter og mennesker er forbruk og overforbruk. Problemet er det store forbruket, ikke jordens endelighet, problemet er dens begrensning som bosted for storforbrukerne.

Overforbruk i en gammel struktur. Bystrukturen trenger ikke være middelaldersk for å være utdatert. Den kan stamme fra 1600-tallet f.eks. kvadraturene i norsk byplanlegging. Det er på tide å erklære rester av middelalderbyer og kvadratur for verneverdige og så komme oss videre i utviklingen av samfunnsstrukturen, bystrukturene som ikke lenger baserer seg på begrepet by, en bø, en plass å bo fast. Nå har vi teknologien til å bo «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

En bø, en gard, hadde en smie og et verksted. Flere hadde sitt arbeid på bøen, i byen, med verksteder og lange bilkøer inn til sentralbøen, hovedbøen, Husebyen, der de fattigste ble stuet i boligblokker og tårn ved siden av veiene bilene måtte kjøre.

Å utvikle Oslo til Stor-Oslo er å utvikle Norge til Stor-Norge, innen nasjonale grenser eller innen Skandinavia, eller Stor-Skandinavia. Vi må begynne med å skaffe den nye strukturen som gjør at vi kan bevege oss bort fra gamle problem. Arkitektur er struktur, ikke følelsesladde enkeltbygg Ω