Krigsanalogi

Krigsanalogien ifbm coronavirus er vendt feil vei. Vi må se innover på beredskapen, ikke utover på den fascinerende kampen.

Det er enklest å ty til krigsmetaforet når vi må handle raskt i krise. Vi gjør det, ikke fordi vi er språkfattige, men fordi vi ikke har en sivil beredskap i daglig drift. Vi har ikke satt navn på situasjonen. Mat, transport og helsevesen har ingen daglig funksjon som kan økes i respons til krisen, som adekvat respons til krisen. Vi blir overrumplet, og vi får paniske tilstander. Vi fryser fast, og vi ser manglene.

Tilbake til normalen vil ikke si at vi har lært eller at landet skal bli bedre. Den nye normalen vil bli lik den gamle normalen fordi vi har en børs-styrt politikk. En ny normal vil være at vi har en parlamentarisk politisk vilje til å gjøre forandringer som ikke svarer seg umiddelbart i børsfesjået, i regnskapene eller i budsjettene. Vi må være politisk kloke og se hva som kan komme. Vi må forstå forandringene. Vi må ville styre før restbeløpene slippes til børsbeitet. Vi er fremdeles i 1940-tallets beredskapstenking, det er verdenskrigens lærdom vi griper til med krigsbildene.

Norsk beredskap skal ikke være en plan og et fjernlager, men en daglig aktivitet med ansatte. Sivilforsvaret og Heimevernet skal være sammen med helsetjenester, brann og politi, og de skal ha helikoptre.

Norge må legge ned terrengvogn-avdelingen med tanks og gå over til bruk av helikoptre, som faktisk har en funksjon utover tankens ego-radius. 

Tankavdelingen i Hæren lever på nostalgi og kavaleri-mimring blant folk som har lest krigshistorie uten å koble inn norsk terreng og avstand. Ble tanks brukt i Norge i krig?

Vi ble forvirret når krisen kom. Vi skal være bedre enn som så Ω