Gå til hovedinnhold

Familiesjau

Familietrær kan leses som bekreftelse på tilhørighet eller som gode fortellinger. Der er mange gode historier som går parallellt med min egen sleksthistorie. På 1100-tallet dro en slektning fra Island. Han var i denne konsentrerte delen av familietreet mitt men gikk ut av linjen og dro til Bjarkøy i Norge. Her fikk han plass i det familietreet som “Bømlo Historielag” la fram i 1953, og her begynner moroa. Dette er slekten slik det kan gå om en ser litt til de andre grenene på treet.

Torolf Mostraskjegg fikk barn og barnebarns barn fram til Snorre Gode på Helgafell, den største av alle blotsmenn. Han døde 1031. I Norge gikk Tore Hund slekten videre via Giske, Erling Vidkunson som reiste til Roma og døde i engelsk fangenskap. Jon Marteinson til Sørum døde også på Romaferd. Philippa kom til Norge fra Baden-Baden i Tyskland. Hun var datter av greve Hans von Eberstein. Denne slekten ... (Les resten og sammenhengen på www.hogaland.no)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet?…