Gå til hovedinnhold

Festivalproduksjon i Haugesund

Syttitallets filmklubber i Norge kom nesten til Haugesund. Henvendelser til kommunen fra interesserte unge ble avslått av Gunnar Johan Løvik. Han skulle ha hånd om filmmiljø i Haugesund. Nå som han slipper grepet er der ingen som kan overta fordi han ikke overrakte noen stafettpinne i tide; i god tid.
Organisasjoner må planlegge kontinuerlig for forandring eller opphøre når omstendighetene skifter.
Med utgangspunkt i enkeltmenneskers anstrengelser er Haugesund kjent for Sildajazz, Filmfestival og FKH. Ingen av disse organisasjonene tjener sine egne penger. Det er sponsorene, arbeidsresultatet til haugesundere og andre som holder fyren, er chauffeur.

Haugesund er bare kjent for sponsede foretak. Haugesund er ikke kjent for produktene sine. Haugesund er ikke kjent for produkter som har kommet ut av festivalene. Der finnes ikke noen musikkproduksjon, filmproduksjon eller sportsproduksjon. Vi deltar bare der det er fest. Det er det vi er kjent for.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Byggsympati

Haugesunds vakre ansikt, de hvite trehusene, ble bygget over en kort og teknologisk sammenhengende byggeperiode. De ble finansiert av beboerne og butikkeierne. Bygging med betongelement foregår nå spredt i terrenget og mellom de hvite trehusene.  Bankene har gitt oss sårene. Lån gis til ukvalifiserte byggere. Investorene leverer dårlige betingelser for arkitekter og byutviklere. Vi ser ikke byen lenger. Å ha et vakkert og sært rådhus gjør ikke en by. Haugesundet mellom homp og hammar skal ikke fornekte landet vi går på, landflaten vi bygger på, Skårelandet. Vi må gå opp i landskapet, på begge sider av Haugasundet. Vi må komme oss videre fra å tenke fotball. Vi må lage landet vi bor på. Vi er alle Haugesundere om vi vil eller ikke. Tysværbuen, Sveibuen, Åkrabuen. Vi må slutte å se ut som vi spiller fotball mot hverandre i femte divisjon. Vi har prøvd å binde sammen land og øy, først med bilferje, så med bru, så med tunnel. Skal vi klare siste foreningen, slekta på andre siden av Sundet?…