Det Borgerlige Diktatur

Sylvi Listhaug ønsker å fronte de norske arbeiderne. Da må hun godta å bli kjørt bakfra og ikke lede.

1.mai er arbeidernes dag. De er alle ansatte, også de som er medlemmer i fagorganisasjonen, også de som er underdanige overfor sjef og bedriftseier i alle ting og tanker. Det er de frie og franke som har kjempet fram verdigheten. Dagen er deres. Den tilhører ikke noen andre enn oss alle. Den er til minne om og til styrking av jordens alle ansatte. Hva er det borgerlige 1. mai talere vil si som ikke kan vente til i morgen og ikke ble sagt inntil i går? I fem år har de administrert de rettighetene som ansatte har kjempet fram. Hvorfor forstyrre minnetalen og hvorfor framheve seg selv i minnestunden?

Om Sylvi Listhaug, Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande vil overbevise ansatte om noe annet, så er firkløveret godt sammensatte sosialdemokrater og må være glade for at noen har kjempet fram et rettferdig samfunn de kan klare å styre. De har bestemt seg for å være festbtremser på historiens viktigste dag.

Første mai er en minnedag for alle bundne og alle frigjorte. Første mai er fødselsdagen for det intelligente samfunn, for politiske konstruksjoner som gir uante gleder. Der politiske trekk gir glede og frihet til mer glede, ikke smålig krangling på historiens minnedag, på fremtidens glededag.