Å Tjene Grovt

NRKs Siem/Nøkling bruker utvalgte adjektiv til å beskrive Sigurd Kloumanns situasjon under og etter andre verdenskrig. Der har vært en slags enighet om å la landssvikoppgjøret ligge, og la den tidens syn på skyld få gjelde. Om man vil bryte borgfreden må man også se nøye på Oslokonsortiet og dets tidssammnheng med verdens bankvesen, hvordan vesenet finansierte krigen og utryddelsene. Å nevne Kloumann og etterkommerne er uthenging ved navn der andre bare nevnes ved gruppe. Kloumann var antagelig sin egen diktator og fiende som til slutt ble unyttig for tyskerne. Hvordan dømmer man slikt? Hvordan dømmer man de som tjente penger på verdenskrigen? Før EU (EF) avstemningen i 1972 ble der i 1971 tatt ut profitt ved salg av aksjer i Hydro. Aksjene var tegnet under krigen og hjalp tysk krigsproduksjon. Disse krigsprofitørene ventet rundt tjuefem år før de tok ut profit. De turde ikke ha pengene bundet i Norsk Hydro når EU medlemskap stod for døren. En parallell til Brexit?
Hvorfor nevnes ikke disse menneskene ved navn og etterkommere? Har tenketankene våre tenkt tanken?


Er det bare de små landssvikerne, de med holdningsfeil, som skal dømmes? Dette rimer bare dersom man anser krig som “Business as Usual”. Er det ikke dette som er krigens kjerne; masseprodusert drap på grupper, folkeslag som jøder, soldater og sivile?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De Rikes Miljøkrav

Slik går det mot Korrupsjon

Cold Fusion