Gå til hovedinnhold

Å Tjene Grovt

NRKs Siem/Nøkling bruker utvalgte adjektiv til å beskrive Sigurd Kloumanns situasjon under og etter andre verdenskrig. Der har vært en slags enighet om å la landssvikoppgjøret ligge, og la den tidens syn på skyld få gjelde. Om man vil bryte borgfreden må man også se nøye på Oslokonsortiet og dets tidssammnheng med verdens bankvesen, hvordan vesenet finansierte krigen og utryddelsene. Å nevne Kloumann og etterkommerne er uthenging ved navn der andre bare nevnes ved gruppe. Kloumann var antagelig sin egen diktator og fiende som til slutt ble unyttig for tyskerne. Hvordan dømmer man slikt? Hvordan dømmer man de som tjente penger på verdenskrigen? Før EU (EF) avstemningen i 1972 ble der i 1971 tatt ut profitt ved salg av aksjer i Hydro. Aksjene var tegnet under krigen og hjalp tysk krigsproduksjon. Disse krigsprofitørene ventet rundt tjuefem år før de tok ut profit. De turde ikke ha pengene bundet i Norsk Hydro når EU medlemskap stod for døren. En parallell til Brexit?
Hvorfor nevnes ikke disse menneskene ved navn og etterkommere? Har tenketankene våre tenkt tanken?


Er det bare de små landssvikerne, de med holdningsfeil, som skal dømmes? Dette rimer bare dersom man anser krig som “Business as Usual”. Er det ikke dette som er krigens kjerne; masseprodusert drap på grupper, folkeslag som jøder, soldater og sivile?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Borgermester bak søyler og gardiner

Sammenslåing av kommuner krever nytt rådhus. Et spennende amfi nær T-forbindelsen der alle er velkomne og alle politiske møter er nettkringkastet av kommunen selv.Haugesunds eksisterende rådhus kan rives slik dets inspirasjonsbygg, Festiviteten, ble tatt ut av tiden. Rådhuset kan også bli et billedgalleri for modernismen, husets egen epoke. Som formspråk for moderne demokrati fungerer det ikke.

Tomatfjes

Hvorfor dra ut på landet for å ilegge bøndene avgift når det er Oslo som er miljøproblemet?
Hvordan gikk det med denne miljøbobla?
Miljøkrisen vår er global. Tomatdyrking har sitt kraftbehov om tomatene produseres i Norge eller i Nederland eller Spania. Miljøpartiene Frp, Høyre og Venstre ser det ikke slik. De lar import av tomater foregå uten miljøavgift. De har ikke mandat innen EU slik at de kan øke avgiftene i Nederland og Spania. Det de kan gjøre er å kompensere norsk toamtproduksjon for å gi like vilkår som EU, eller legge på importørene en miljøavgift da produksjon og miljøforurensing er global. Import er global forurensing og må miljøbeskattes for sin produksjons og transportforurensing.
Importørene slipper unna med forurensingen sin fordi de er nær politikerne, også kallt korridorpolitikk. Minkfarmene på heia ble skviset fra miljøkvisene i Oslo.
Tomatdyrkerne på naturgass må betale CO2-avgift mens tomatimportørene på dieselavgass slipper å betale for Tomatimporten som foregår…