Likt for likt. Del byrdene.

Rådmannens form for solidaritet og kommunalt samhold er å ta alt fra de som har minst og litt fra dem som har mest. Slik ofrer alle like mye. Slik deles belastningene.

Der er flere måter å dele byrdene på.

Alle skal være med og spare- prinsippet.

Bare de som var ansvarlige for lovbruddet skal være med og spare.

Alle de som produserer overskudd skal være med og spare inn Terra-tapet.

Alle de som kan fortsette virksomheten uhindret skal avhjelpe virkningene av Terra-krisen.

Rådmannen og hans saksforberedende stab går inn for at alle skal dele på den ulovlige spillegjelden.

Dermed tar Ole Bernt Thorbjørnsen og Jon Arne Ulland bort hjelp fra dem som allerede er tildelt hjelp på faglig grunnlag.
Fordeling av gjeld er fordeling av skyld. Barna skal ha sitt.

Fagerheim skole er til hjelp. Dersom alle skolepliktige skal integreres i eksisterende skolemasse må der store investeringer til, ikke innsparinger.

Hva med en tredobling av investeringene i skolen? Da ville Haugesund se ut som et sted å flytte til. Nå finansierer kommunen et middels fotballag som pådrar seg negativitet i forbindelse med merkevarenavn som Fyllingen, Airbus, Broughton, Hødd, Sarajevo, Sogndal og andre steder det ikke er naturlig å sammenligne seg med. Etter å ha sett på barnetoget 17. mai er der bare én konklusjon: Invester i barnas glede. Det gir utvikling. Dersom Haugesund kommune som vesen ikke forstår denne situasjonen må jeg si det opplagte. Å investere i barnas utvikling gir inntekter og positivt omdømme.