Gå til hovedinnhold

Spendepenger, Slengmandag og Blåmandag

Jeg kom tilbake til Haugesund for å arbeide i ungdomsskolen i 1980.  Da jeg nyorienterte meg i kulturlivet ble jeg var en kommunal motvilje mot lærere i kommunale kulturstillinger. Der var smått med midler å søke om for kulturarbeid og skolearbeid. Kommunale kulturmidler skulle gå til syttitallets nyskapninger i by'n. Slaktehusprosjektet, Sildajazz og et nygrep om Filmklubben.
Kulturhuset Slaktehuset var fremdeles lovende 25 år siden, men har ikke fått folk eller midler til å matche f.eks. Arendals Munkehaugen. Initiativet har blitt en passiv investering i småarbeid og utstillinger på linje med grendahusene. ROI informasjon er fraværende.
Sildajazz og Filmfestival har også sugd det kommunale strået. Argumentet har vært at byens serveringssteder og hoteller tjener penger og byen har det gøy. Sånnt skal ha smitteeffekt på utenbys og utenlands investorer. Dette er dårlige argument som må sees opp mot satsing på unge og eldre, vei og boforhold. Ingen privat bedrift skal ha kommunal understøttelse fra fattigkassen. Tilbud og etterspørsel tar seg av balansen i næringshabitatet. Etter 35 års støttevirksomhet må disse kjempebabyene vise at de har livets rett.
FKH har kommet til i de siste 15-20 år og forsynt seg av kommunekassen. Viktig arbeid som mottak og husing av voldsofre legges ned til fordel for fotballspillere som er villige til å sette en albue og to i annen manns tryne, rettferdiggjort som professional foul for å hedre Haugesund.
Neste firma som har fått smaken på kommunale penger er amerikanske Ironman. Nå vil de ha mer og høyner innsatsen fra halvmaratonnivået de har fått millioner for å drive, til VM- nivå. Dette verdensmesterskapet er et firmaarrangement, en bedriftscup der firmaet ikke har annen nytteverdi, som i bedriftsidretten.
Dersom Sildajazz og Filmfestival bare har kostet 1 million kroner per år siden 1980 bli regnestykket 1 000 000 kr x 35 år x 2 foreninger lik 70 millioner, er jeg redd for at jeg ikke er i nærheten med anslaget. Det er Rådmannens jobb å vise utleggene. Inntektene for byen er diffuse, ikke bare i utkanten, men også i kjernen.
FKH med sine 20 år har kostet oss mer enn 1 million i året, men jeg belaster kommunekassen med små 20 millioner kroner. Alle husker stadionplanene som vokste til en milliard. 5000 haugalendinger møter på hjemmekampene og gir 15 000 000 kr for gleden. Dette er intektsgrunnlaget lokalt. Resten er sponsing fra småbedrifter og kommuner. Om klubben hadde vært på børsen eller drevet crowd sourcing hadde det vært slutt. Hvor mye betaler kommunene på Haugalandet for å få nedsettende kommentarer i beste tv-sendetid?

Haugesund Kommune med mulig ny storkommune trenger folk som kan se klart hva argumentene koster og hva som må gjøres med utleggsaken. Vi har sittet fast, altfor lenge, siden syttitallet. Vi er i vekst, men er vi i utvikling?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De Rikes Miljøkrav

Amerikansk bilindustri har måttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte miljøkrav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke måtte se så svart på det. Han måtte se på situasjonen som en opportunity. Med nye miljøkrav fikk de jo solgt enda flere biler! Selv lyddemperen var et miljøkrav!
De som aldri har måttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-importører. Staten har begått flere feil ved å gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den rådyre energislukeren Tesla. Når en først skal hjelpe på en vanskelig situasjon med å gi avgiftslette må en involvere alle ledd i bilbruken vår. Eksemplet er å ta bort avgift på små biler, gi rentefrie lån, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener på bilsalg yte noe for å hjelpe på trafikksituasjonen. Høyres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare så mange rike som ikke vil bidra.

Slik går det mot Korrupsjon

Norsk klimaminister Vidar Helgesen besøker Teslafabrikken i USA.Unødige besøk er smøring. Tesla har fått avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan lære av fritaket er sine egne feil.
Norge lærer ikke av Tesla. Tesla lærer av Norge at de kan få ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kjøper energislukere: Vi er jo på verdenstoppen i forbruk. Høyre sier det selv, per capita.

Cold Fusion

En fusjonering av MDG og Frp går lett uten høy temperatur. Som eksempel på den vellykkede fusjoneringen har vi Tesla's modell S. Bilen er kjøpt av Frp-menn som jubler over avgiftfritaket. De har alltid ønsket seg en bil som gjør 200 km/t og innebærer den amerikanske drømmen. Bilen er stor, tung og brei. Den kommuniserer. MDG ønsker avgiftsfritak for el-biler. Da får de eksosfritt sentrum og alle er fornøyde. MDGs støttespillere liker det økte salget av dyre biler som avgiftsfritaket medfører.
MDG har alt å tjene på neste fusjon. Da kan de ta Frps plass i regjeringen, men da må det høyere temperaturer til.