Dumme menns gode råd

                          Nasjonalmonumentet Haraldshaugen er bygd på ruinene av en korskirke. Her er en prøve på de skotske kirkebyggernes ferdigheter. De Luxe modellen finnes på Bergen Museum. Torfeus så ruinen, Snorre så kirken i det sanne lyset.

Haugesund betydde ikke noe for Harald Hårfagre. Harald Hårfagre betyr alt for noen få i Haugesund. Maktstrukturen fra 1872 holder på å rakne. Haraldshaugen ble lagd som symbol på et nytt kongedømme forankret i historien. I en tid der Europa utviklet nasjonalstatene og arbeidernes frihet. Norge valgte bort republikken og sosialismen til fordel for det koloniale kongedømmet. Derfor var svenskekongen tilstede ved avdukingen av nasjonalmonumentet. Muren under slår sprekker.

Der er ingen arkeologiske bevis for Slaget i Hafrsfjord. Tekstarkeologiske spor tilsier at der aldri har vært noe sjøslag der. Snorre humrer fremdeles. Pennen er eneste sverdet. Penn i stein.

Gjennom tingsystemet var den norske parlamentarisme under utvikling før Harald Hårfagre. Under hans personlige diktat levde, døde og flyttet den norske opposisjonen og gjenetablerte seg ved Alltinget. Vi hyller vår første diktator. Sett statuen av Harald Hårfagre i fengselsgården på Hauge, opp fra Gardsvik.

Avstanden Uppsala/Stockholm til Bergen var for stor å kontrollere med 12-1300 tallets maktapparat. Avstanden til Oslo derimot var håndterbar, og sånn ble det.

Det var ikke Bergenskongene som flyttet hovedstaden til Oslo. Der fantes ingen Oslokonge som flyttet hovedstaden østover.

Arkitekt Christian Christie tegnet Nasjonalmonumentet Haraldshaugen. Zigguratformen ble valgt etter inspirasjon av den engelske arkeologen Sir Henry Rawlinsons funn i Mesopotamia. I monumentets form hylles eneherskeren ved monotrappen opp haugen. Der var bare plass for den ene, den monolittiske herskeren å gå opp de siste trinnene, opp fra den underlagte fylkingen. Nebukadnesar, Karl den Store eller Harald Hårfagre. Senere er trappen utvidet og symbolikken gått tapt. Nå kan vi gå opp arm i arm i forventning om en utsikt. Vi kan gå ned arm i arm, uten å bli svimle; uten den enestående opplevelsen av eneherskerens forbindelse mellom himmel og jord.