Dumme menns gode råd

Signe maten, for andre priser den.

Vanskeligst av disse er håpet.

St. Hansbål på Bøvågen med brenning av skip midt utpå, som et mystisk minne om gammel gravskikk. Midtsommerfeiring i småbåter og på land. Gi båljobben til forskjellige brannstyrker på rotasjon. Bø ungdomsskole har avslutningsfest med kjempearrangement. Historiske teaterspill. På vannet.

Familieskog innen administrasjon, politikk og næring. Trær, stillinger og sektorer går i arv. Her hersker nedarvet kreativitet. Ingen annen.

Den geologisk, arkeologisk og historisk velpleide Bøvågen. Der vi kan gå rundt fra vikinglandsby, kirke, gravhauger og siden ta båten tilbake til Stavanger, Bergen eller Indre kai, Haugesund.

Den herskende generasjon fyller opp alle korridorene på utkikk etter sorte hull og monumenter som skal befeste deres egne vyer over fortid, nåtid og fremtid. 15-20 år er ikke et spenn for visjoner, men for detaljplanlegging av samfunnsstruktur og innhold.

Tørre drinker. Gå til Gardsvik og se solen og livet gå med.

Siden nytt tinghus ikke kan bygges på tingstedet Gard, kan Festiviteten bygges om og fungere utmerket som tinghus. Steining i storsalen kan bli en folkets festivitet, drømmen om et Forum i provinsen bli til. Sveitservillaen nedenfor kan spares og Rådhusplassen beholde sin tids koloritt.

Siden Festiviteten er blitt for liten for denne byen kan bygget rives. Seglem og Lande kan fullføre Rådhuset med nordre fløy og piazettadrømmene bli til en hel Piazza-virkelighet med Markedet som torvhall. Konserthus kan bygges på Bøneset sammen med Karmøy. Den stille vannflaten, Bøvågen, på en side. Slagscenene på heiene, stille gravsteder. Bukkespranget over den hvirvlende Salhusstrømmen på andre siden. Triangelmystikk og vikingdom. Kristus manifestert langs Nordvegen. Wagner og Beethoven ville ha likt denne valen.

Mellom Rådhuset og Festiviteten. Der Rådhusets nordre fløy kunne ha vært bygget. Innsprengt i fjellet vil teater og kultursjefene ha en black box. Å stikke hodet inn i. Som strutsen.