I Kvinns Minne

Håndballandslaget spiller med hele arbeidsminnet og årvåkenheten fullt tilgjengelig i hver spiller. All intelligensen er i laget på banen, og ikke tøylet hos trenere som griper inn i spillet. Når laget har time-out lytter spillerne, men avbryter seansen selv når de har hørt nok for å spille videre. Laglederne forstår dette og tar ikke spillkontrollen fra spillerne.
Antagelig er norsk mannefotball preget av styring fra benk, styring i spillermøter, styring i styring på styring. Kontrollerende menn holder alltid taket, de slipper aldri. La intelligensen utvikle seg i laget som i en bakteriekultur, ikke som i en tabell. Regnskap og treningsapparater former sinnene og kroppene, og reduserer spillets intelligens. Sett spillerne fri. De er flinkere enn trenerne, det er de som ser spillet på samme måte som i kvinnehåndball. Alle må få lov å være sin egen intelligens. Mannetrenere prosjiserer seg selv inn i hver spiller og da må det bli bundet. Laget får bare ett hode istedetfor elleve pluss til å overrumple motstanderen. Trén på å holde dét i minnet. I Manns Minne!