Gå til hovedinnhold

Firpartistaten

Norge har realistisk fire politiske parti. De er Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Fremskrittspartiet har hatt sin læretid i regjering, har strøket ift velgerne og ønsker nå å konvertere til å bli et departement; Avgiftsdepartementet. Det er tross alt der de har vist initiativ.
Senterpartiet har kommet på offensiven fordi Høyre har gjort klart til salg av landmasser i og ved jordbruket. Det spørs om ikke bøndene selv har solgt matjord og hatt fest med gevinsten. Jeg har respekt for arbeidende bønder etter noen år som hjelper på gård på syttitallet. Nå står slaget om bonden skal være norsk statsborger eller være ansatt i et utenlandsk firma. Kanskje Høyre legger til rette for arbeidskollektiv i jordbruket? Det hadde blitt en festlig runddans, etter arbeidstid, selvsagt, med musikk og dans bak låven. Dette ligner jo på statskollektivene med fem-årsplaner og leire for de som sa noe annet.
Høyre og Arbeiderpartiet har historie på krangling om statsuhyrer og forræderi. Ikke nevn krigen, men kommunismen var aldri en maktfaktor i Norge. Høyre var mest skremt. De så Stalinisme i rikskringkasting og meningsytringer. Selv har jeg blitt fotografert for å ha kjøpt pocketbok om sosialisme på et høyredominert bruktboksalg. Høyre har vært engstelige for uro og opprør i bedriftene.
Arbeiderpartiet går inn i valgkamp med åpent sinn for medisinindustriens gen og foster initiativ. De pirker i timeplanens bokstavering. De gjør ingenting med fagene Matematikk og Kroppsøving der ulikheter skaper dårlige situasjoner. Ap gir bare inntrykk av å administrere staten i stedet for å skape industri og fornuftig forbruk.
Høyre har sagt fra at vi ikke må finne på å sette ned forbruket. Befolkningen er utslitt av å kjøre på handel. Dette må vi jo gjøre for å opprettholde den norske økonomien. I alle fall den delen som tilfaller eiersiden. Krf snek seg inn på denne listen likevel. De må ta evangeliet på alvor. Da blir de en politisk faktor. Ikke bare et parti på utsiden.

Hovedmistanken mot partiene våre er at de driver valgkamp for å forlenge sine egne opphold nær makten, i eller utenfor regjering. Alle vet hva vi må gjøre for at Norge skal utvikle seg som selvstendig stat. Det hadde vært greit å få det gjort før de-globaliseringen kommer for langt. Eller før kvaliteten i landet vårt synker under havnivået.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De Rikes Miljøkrav

Amerikansk bilindustri har måttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte miljøkrav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke måtte se så svart på det. Han måtte se på situasjonen som en opportunity. Med nye miljøkrav fikk de jo solgt enda flere biler! Selv lyddemperen var et miljøkrav!
De som aldri har måttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-importører. Staten har begått flere feil ved å gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den rådyre energislukeren Tesla. Når en først skal hjelpe på en vanskelig situasjon med å gi avgiftslette må en involvere alle ledd i bilbruken vår. Eksemplet er å ta bort avgift på små biler, gi rentefrie lån, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener på bilsalg yte noe for å hjelpe på trafikksituasjonen. Høyres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare så mange rike som ikke vil bidra.

Slik går det mot Korrupsjon

Norsk klimaminister Vidar Helgesen besøker Teslafabrikken i USA.Unødige besøk er smøring. Tesla har fått avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan lære av fritaket er sine egne feil.
Norge lærer ikke av Tesla. Tesla lærer av Norge at de kan få ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kjøper energislukere: Vi er jo på verdenstoppen i forbruk. Høyre sier det selv, per capita.

Økt forbruk som medisin

Høyre går foran ved å anbefale økt forbruk. Etter økonomi og økotenkningen deres skal dagens biler erstattes med el-biler. Det betyr at bilsalget ikke skal være del av ressurspolitikken. Det skal holdes på dagens nivå eller økes ved tvungen utbytting av eide biler. Dersom vi reduserer bruken av de bilene vi har reduserer vi belastningen på naturen og menneskeskapte miljø uten at det koster oss og naturen noe som helst. Bilprodusentene kan sette ned antall solgte biler uten å gå over ende. Høyre kan hjelpe med å profilere modellutvalget ved å ta bort avgifter på de små bilene som vil hjelpe saken. De tok bort avgiftene på ressursslukere som Tesla. Det holder om bilene når 100 kilometer i timen. Ved avgifteredusering kan vi få profilert bilparken til byvennlige størrelser, både antall og lengde x bredde. Den overveiende delen av biltrafikken vil dermed bli mindre innenbys. Det er ikke et problem å kjøre landet rundt i småbiler. Vi er en befolkning med erfaring i nettop det. Statistikk …