Gå til hovedinnhold

Gå til Start

Frigjøringsdagen vår, 8. mai, er blitt utvidet til å gjelde våre krigsveteraner fra tiden etter andre verdenskrig. Dermed er dagen politisert og tatt bort fra vår felles historie. Der er fremdeles politisk uenighet om hvordan vi skal bruke vår militære styrke internasjonalt.
Denne skjemmende striden rundt minnehøytiden kan lett løses ved å la 8. mai være de siviles dag, handelsmarinens dag, alle sivile som arbeidet for freden fram mot 8. mai 1945. Vi kjenner freden og vil minnes hva den har kostet. Forsvaret kan legge sin egen minnefeiring til 9. april.
Det er en del av vår historie at vi var forsvarsløse og at forsvaret bare fungerte delvis. "La det aldri skje igjen" er et modig utsagn men under økonomisk press fra politikken, vår felles enighet.
Til nå har Norge valgt FN og NATO og dermed valgt bort et skandinavisk alternativ. Dette har gjort at vi kjøper amerikanske fly istedet for svenske. Hva har vi lært av Vietcong når vi etterligner USA? Hvorfor hadde ikke Norge et like avskrekkende forsvar som Sverige under den kalde krigen? Hvorfor har ikke Norge kontinuerlig utviklet et troverdig totalheimevern som forsvarsform? Hvorfor har vi ikke et Sivilforsvar i kontinuerlig drift? Hvordan vil det sivile Norge bli tatt på alvor som motstander av krig og terror? Bruk minnet om 9. april til å utvikle forsvaret.

La minnet om freden være avmilitarisert ettertanke; dyrk bevisstheten.
Hva skal ellers 9. april være? Fryktens dag? Forsvarets tenketank har noe tenking å gjøre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slik går det mot Korrupsjon

Norsk klimaminister Vidar Helgesen besøker Teslafabrikken i USA.Unødige besøk er smøring. Tesla har fått avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan lære av fritaket er sine egne feil.
Norge lærer ikke av Tesla. Tesla lærer av Norge at de kan få ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kjøper energislukere: Vi er jo på verdenstoppen i forbruk. Høyre sier det selv, per capita.

De Rikes Miljøkrav

Amerikansk bilindustri har måttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte miljøkrav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke måtte se så svart på det. Han måtte se på situasjonen som en opportunity. Med nye miljøkrav fikk de jo solgt enda flere biler! Selv lyddemperen var et miljøkrav!
De som aldri har måttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-importører. Staten har begått flere feil ved å gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den rådyre energislukeren Tesla. Når en først skal hjelpe på en vanskelig situasjon med å gi avgiftslette må en involvere alle ledd i bilbruken vår. Eksemplet er å ta bort avgift på små biler, gi rentefrie lån, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener på bilsalg yte noe for å hjelpe på trafikksituasjonen. Høyres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare så mange rike som ikke vil bidra.

Økt forbruk som medisin

Høyre går foran ved å anbefale økt forbruk. Etter økonomi og økotenkningen deres skal dagens biler erstattes med el-biler. Det betyr at bilsalget ikke skal være del av ressurspolitikken. Det skal holdes på dagens nivå eller økes ved tvungen utbytting av eide biler. Dersom vi reduserer bruken av de bilene vi har reduserer vi belastningen på naturen og menneskeskapte miljø uten at det koster oss og naturen noe som helst. Bilprodusentene kan sette ned antall solgte biler uten å gå over ende. Høyre kan hjelpe med å profilere modellutvalget ved å ta bort avgifter på de små bilene som vil hjelpe saken. De tok bort avgiftene på ressursslukere som Tesla. Det holder om bilene når 100 kilometer i timen. Ved avgifteredusering kan vi få profilert bilparken til byvennlige størrelser, både antall og lengde x bredde. Den overveiende delen av biltrafikken vil dermed bli mindre innenbys. Det er ikke et problem å kjøre landet rundt i småbiler. Vi er en befolkning med erfaring i nettop det. Statistikk …