Gå til hovedinnhold

Kongsarv

Demokratiets byggestein og hovedmotstander er familiestruktur og arv, dokumentert siden sagatid. Vi leser vår egen situasjon inn i kongefamilien.
Karl Johans gate i Oslo er planlagt for å vise sammenheng mellom Storting og kongehus. Her symboliseres den gamle maktkampen vi har hatt siden vikingtid og middelalder; konge og folk.
Demokratiske maktenheter som regjering og domstol er gjemt unna i bakgatene. Det som er gitt rituell plass er teateret og universitetet. Dermed fremstiller ikke Karl Johans gate Norge som et demokrati etter fransk og amerikansk mønster. I tillegg til disse offentlige bygningene er der en gråmasse av næringsbygg. Her er der plass til å bygge nytt regjeringsbygg og tinghus. Da får Karl Johans gate en fullt balansert symbolsk betydning både over historien og nåtiden. Arkitektkonkurransen blir folkefest. Siden Oslo er skapt i Københavns bilde beholder vi kongen.
Norges problem er ikke om vi skal ha kongehus eller ikke. Avviklingen begynte da kongen ikke lenger var kirkens overhode. Siden Olav Trygvason har konge og kirke vært maktpartnere. Nå som kirke og stat har skilt lag har altså kongehuset sagt fra seg historien sin. Kanskje er universitetets Aula symbolet på kongehusets nye partner, vitenskapen, om den da ikke skulle finne ut at monarkiet ikke er nødvendig, men bare ønsket, av familiære grunner. Det er som Norge vender seg til Middelalderen for å lege sårene som oppstod etter Norgesveldet, før svensk og dansk dominans.
Gjør Karl Johans gate til eventyrenes verden med konge, dronning, kronprins og kronprinsesse og barna som leker i slottet, teater med Ibsens drama, Stortingets bekymringer, billedgalleri med Munch og nasjonalromantikerne og Darwinismen ved Aulaen. Bare én klassiker mangler i 1880-kapselen: Kirken.
Bevar Karl Johan. Nå som bilen blir borte gjeninnføres kusk, hest og vogn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slik går det mot Korrupsjon

Norsk klimaminister Vidar Helgesen besøker Teslafabrikken i USA.Unødige besøk er smøring. Tesla har fått avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan lære av fritaket er sine egne feil.
Norge lærer ikke av Tesla. Tesla lærer av Norge at de kan få ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kjøper energislukere: Vi er jo på verdenstoppen i forbruk. Høyre sier det selv, per capita.

De Rikes Miljøkrav

Amerikansk bilindustri har måttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte miljøkrav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke måtte se så svart på det. Han måtte se på situasjonen som en opportunity. Med nye miljøkrav fikk de jo solgt enda flere biler! Selv lyddemperen var et miljøkrav!
De som aldri har måttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-importører. Staten har begått flere feil ved å gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den rådyre energislukeren Tesla. Når en først skal hjelpe på en vanskelig situasjon med å gi avgiftslette må en involvere alle ledd i bilbruken vår. Eksemplet er å ta bort avgift på små biler, gi rentefrie lån, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener på bilsalg yte noe for å hjelpe på trafikksituasjonen. Høyres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare så mange rike som ikke vil bidra.

Økt forbruk som medisin

Høyre går foran ved å anbefale økt forbruk. Etter økonomi og økotenkningen deres skal dagens biler erstattes med el-biler. Det betyr at bilsalget ikke skal være del av ressurspolitikken. Det skal holdes på dagens nivå eller økes ved tvungen utbytting av eide biler. Dersom vi reduserer bruken av de bilene vi har reduserer vi belastningen på naturen og menneskeskapte miljø uten at det koster oss og naturen noe som helst. Bilprodusentene kan sette ned antall solgte biler uten å gå over ende. Høyre kan hjelpe med å profilere modellutvalget ved å ta bort avgifter på de små bilene som vil hjelpe saken. De tok bort avgiftene på ressursslukere som Tesla. Det holder om bilene når 100 kilometer i timen. Ved avgifteredusering kan vi få profilert bilparken til byvennlige størrelser, både antall og lengde x bredde. Den overveiende delen av biltrafikken vil dermed bli mindre innenbys. Det er ikke et problem å kjøre landet rundt i småbiler. Vi er en befolkning med erfaring i nettop det. Statistikk …