Kongsarv

Demokratiets byggestein og hovedmotstander er familiestruktur og arv, dokumentert siden sagatid. Vi leser vår egen situasjon inn i kongefamilien.
Karl Johans gate i Oslo er planlagt for å vise sammenheng mellom Storting og kongehus. Her symboliseres den gamle maktkampen vi har hatt siden vikingtid og middelalder; konge og folk.
Demokratiske maktenheter som regjering og domstol er gjemt unna i bakgatene. Det som er gitt rituell plass er teateret og universitetet. Dermed fremstiller ikke Karl Johans gate Norge som et demokrati etter fransk og amerikansk mønster. I tillegg til disse offentlige bygningene er der en gråmasse av næringsbygg. Her er der plass til å bygge nytt regjeringsbygg og tinghus. Da får Karl Johans gate en fullt balansert symbolsk betydning både over historien og nåtiden. Arkitektkonkurransen blir folkefest. Siden Oslo er skapt i Københavns bilde beholder vi kongen.
Norges problem er ikke om vi skal ha kongehus eller ikke. Avviklingen begynte da kongen ikke lenger var kirkens overhode. Siden Olav Trygvason har konge og kirke vært maktpartnere. Nå som kirke og stat har skilt lag har altså kongehuset sagt fra seg historien sin. Kanskje er universitetets Aula symbolet på kongehusets nye partner, vitenskapen, om den da ikke skulle finne ut at monarkiet ikke er nødvendig, men bare ønsket, av familiære grunner. Det er som Norge vender seg til Middelalderen for å lege sårene som oppstod etter Norgesveldet, før svensk og dansk dominans.
Gjør Karl Johans gate til eventyrenes verden med konge, dronning, kronprins og kronprinsesse og barna som leker i slottet, teater med Ibsens drama, Stortingets bekymringer, billedgalleri med Munch og nasjonalromantikerne og Darwinismen ved Aulaen. Bare én klassiker mangler i 1880-kapselen: Kirken.
Bevar Karl Johan. Nå som bilen blir borte gjeninnføres kusk, hest og vogn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Visit Bergen after Zelensky’s speech to the Norwegian Parliament 30th March 2022.

De Rikes Miljøkrav

Slik går det mot Korrupsjon