Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2015

Grønn strøm lyser

Sintef og Sysla formidler at vi kan produsere nok strøm til alle el-bilene i Norden. De ønsker å uttale seg vitenskapelig, så de holder politiske forhold utenfor undersøkelsen; og innenfor. Vitenskap og politikk er klar vilje.
Sysla og Sintef har som mål å vise at vi klarer oss uten olje. Det går an, men ikke uten import av olje og plast.
Sintefs  utregninger er på såpass uberegnelige faktorer at konklusjonen gynger. Politiske faktorer som eksisterende atomkraftverk og økt innføring av atomkraftverk til et teknologiaksepterende marked er ikke med i beregningene.
Sintef og spesielt Sysla bør løfte blikket til å inkludere all synlig aktivitet som f.eks. Kina og Englands felles atomkraftverk.
Etter å ha lest sysla.no om Sintefs NORSTRAT-beregning ser det ut til at Norge aldri kommer til å levere vann og vindkraft nok til å forsyne Norden. Det er heller ikke ønskelig å varme opp jorden med mer elektrisk glød enn det vi gjør nå.
Forbruk mindre, bruk kvalitet!

Grønn atomkraft

Miljøpartiet De Grønne, MDG i Oslo ønsker eksosfri shopping i sentrum. Partiet startet opp som slagordprodusent, så menighet, og nå realpolitikere uten å ha uttalt seg om atomkraft for å nå målene sine. “Eksosfri shopping i sentrum” forutsetter at shopping holdes på samme nivå som nå. Alle parter innen handel har som  mål å øke fortjeneste og dermed omsetning. Derfor ser det ut som om Oslo sentrum vil få flere shoppingbiler per kvadratmeter enn før. Dersom hver shopper er alene i bilen går det an å regne seg til . . .
Dersom vi er interessert i å ta vare på naturens liv og vesen må alt forbruk ned, også shopping i sentrum og shopping i satelittområdene. Dermed synker tallene vi skremmer oss med. Utfordringen er ikke hos forbrukerne, men hos bank, forsikring og all handel. De har inntektene som kan omdannes til alminnelig fornuft. Derfor er også overforbruket et politisk problem som skulle ha vært under løsning siden syttitallet i forrige århundre. Vi visste nok den gang. To-tre genera…

NAV maskineriet

Statlig og kommunal sponsing av håndball og fotballklubber er sosial hjelp utenfor NAV systemet. For bedre kontroll med de offentlige midlene må der opprettes en sportsavdeling under NAV, eller ...? Sportsklubber som driver med ansatte og spillerkontrakter er selvstendige firma. Der er ingen grunn til at de skal ha offentlig støtte og være kommunekassen "til byrde" som det hét i gamle dager. Da gjaldt det barn, enker og uføre.

Legonomi

Dag og Tid nr. 41 skriver om demonteringen av Dagbladets økonomi. Dagbladet sliter ikke bare med dårlig løssalg. På bakre styrerom plukkes millionene av konsernet. Styreromsprofitører deler ut blokker på flere hundre millioner til slekt og venner. De brekker opp Dagbladet som Legoklosser. Det er et uhyggelig spill med kjente navn fra Dagbladet og det alminnelige politiske og økonomiske hoffet i Oslo. Bladredaktører blir profitører. Føler de seg berettiget til det økonomiske resultatet? Heyerdahlprofitten går i arv lik arverettene i bondesamfunnet. Er den rike fløyen mot odel og arv i landbruket , men for odel og arv i økonomi? Er det bare ved arveordningen de kan drive å spille ut lov og ære? Det er forstemmende å se historieforsker Hans Fredrik Dahls sammenheng mellom økonomi og forskning. Han hadde en lang karriere. Nå er forskningen hans verdiløs. Han har tatt imot penger der journalismen blir fratatt penger. Er det Dagbladets egen feil? De plasserte penger i eiendom og utleie. Dét…

VW Kundemoral

De VW kundene som føler seg lurt av VW er de som trodde de kunne kjøre like langt som før, men likevel bidra til redusert utslipp. De hadde aldri tenkt å kjøre mindre, altså gjøre en innsats i dagliglivet; men betale seg ut av skyldsfølelsen for at verden var så ille tilredt. VW ønsker heller ikke å redusere produksjonen.
Gi kundene forlatelse selv om de vet hva de gjør.

Dieselmotorens enkelhet

Dieselmotorens plass var alltid som arbeidsmotor på midlere omdreiningstall. Den trengte ikke høyt raffinert drivstoff. Drivstoffet var billig i innkjøp. Ettersom prisen på høyere oktan bensin gikk opp, var det noen som så at diesel var billigere. Diesel ble også subsidiert slik at flere med næringskjøring, f.eks over 30.000 kilometer per år sparte penger ved å bruke diesel. Bilene var dyrere, men nå hadde politikerne satt subsidiene i gang. Etterspørsel etter billigere dieselbiler økte fordi driftsregnskapet bedret seg. Bilfabrikkene utviklet dieselmotoren og skrøt av det i reklame og i 24-timersløp som Le Mans. Bilindustrien søker bare sin egen overleving. Nå står vi ved et valg. Vi må bruke allsidig drivkraft, diesel inkludert. Monomane elektroforkjempere har ingen løsning. Vi må kjøre mindre.

Alt for Norge. Altfor Unge Høyre.

Unge Høyre skriker over at motparten i arbeidslivet har fått for mye av kaka. De som arbeidet fram verdiene de unge høyre er arvinger til skal fratas, ut av hendene fratas, midler de har arbeidet for. Når skal Unge Høyre og Eldre Høyre dele ut av det overskuddet de har satt av til seg selv? Unge Høyre skriker like fælt som nettroll. Om de fortsetter på denne catwalken vil de sprikke som nettroll i morgensolen.

Politikergrensen

Med vår beste vilje feiler vi når vi setter grenseverdier for nye produkt istedet for redusert forbruk av nåværende produkt. Det er ikke god vilje til forandring når man kjøper dieselbil i troen på eget bidrag. Det er ikke god vilje til forandring når man kjøper el-bil istedet for redusert bruk av den man har. Om man kan kjøpe seg ut av det, så gjør man det. Man kjøper bilindustriens argumenter for fortsatt høy produksjon. Verden trenger å sette ned bilproduksjonen. Det bidrar mer enn utslippsgrenser. Modernisering og resirkulering av bruktbilparken er en industri i seg selv. Bruktbilene bare står til salgs i store flokker, uten naturlige fiender som gjør innhogg i bestanden. Om vi setter ned storforbruket av ting så vil antallet tunge lastebiler på veiene gå ned. Om vi setter ned forbruket uten grenseverdier...