Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2015

Gyldne baller, gulnede drømmer

FKH er et firma i Haugesund. De er eneste firma som får kommunal drifts og investeringsstøtte. Hvorfor ikke gi de pengene til kommunal drift? Før Terra snakket fotballfolket om så mye som 200 millioner kroner og mer. Idéen om fotball i byen bar fram høyrisiko aksjespekulasjon med fritt fall. Nå nærmer Haugesunds gjeld seg dette drømmetallet. Tar vi med fjorårets omforente regnskap er Haugesunds gjeld pga Terraspekulasjonen høyere enn fantasistadionet de skulle bygge for FKH. Hvordan kom Bryne, Viking/Stavanger, Ulf i Sandnes og det nye konserthuset i Stavanger seg fra drømmene?

Haugesund Bypass

Før Haugesund ble by, den gang Haugasundet bare var del av skipsleidet, handlet Hardanger med Karmøy, og Kopervik var Kauparviken. Ryfylke handlet med Karmøy fordi  Kauparvik og Avaldsnes var del av Finnehandelen fra Nord-Norge til kontinentet og England. Hvalrosstenner til Stonehengekulturen har nok gått denne veien. Helleristningene viser bronsealdertrafikk av betydning. Steinreisningene er en del av en europeisk kultur, en malstrøm vi har ridd på kanten av og foret dens indre hull med jaktvarer. Ikke rart Sveio kan vise til handel med ballaststein på Fjon og i Liereid. Haugesund har sin kileskrift på Vikse. Utsira er også med. Dette er de tegnene vi må ha med oss når vi diskuterer Haugesund Sentrum. Gå opp i en større sirkel som flytter sitt sentrum etter tidevannets bevegelser.

Tårnhusby

En bebyggelses organiske skjønnhet avhang av hvordan gater og veier føyde seg inn i terrenget, hvordan utviklingen fulgte moder jord, hvordan vi smaug oss rundt knausene. Så kom kvadraturet. Kvartalene med tårnhusene i hvert hjørne som et fort på vakt mot inntrengere. Tårnhusene ble en arkitekts signatur uten funksjon, til pynt som om hvert kvartal var en kake til fest. Den tids skjønnhet må bevares komplett og intakt for å fungere som tidsbilde, bygningene med parker og trær må arbeides med for å beholde aldringens verdighet, eller restaureres til sin lysegrønne vår. Haugesund har ikke struktur for å strømme midler til sentrum. Byen burde ha funnet seg selv på syttitallet, men det kokte bort i kombinasjonsbruk og vi spør oss fremdeles; hva med sentrum? Spørsmålene er: "Hva med Skåre?" og "Hva med Haugaland?" og "Hva med Karmsund?" og "Hva med Hardanger?" og "Hva med Ryfylke?" og hva med resten av verden som lagde oss?

Terraveldet

Bergen brant, Ålesund brant, Narvik og Bodø ble lagt flatt av bomber, alt i en vending. Haugesund brenner litt her og litt der. Det er ikke tilfeldige branner som i Bergen og Ålesund, men en følge av at byen ikke opptrer samlet i all sin tilfeldighet. Huseierne i sentrum må gå sammen i et laug med det løftet at deres eiendeler ikke skulle lokaliseres til et hus eller kvartal, men være en idéell part av Sentrumslauget, en del av en løpende inntekt og en del av en bakkefast formue. Sentrumslauget kunne finne ut hva som skulle bevares av den hvite byen og hva som skulle bygges nytt. Hvilke monstrøse bygg som skulle erstattes av arkitektoniske genistreker og dermed gjøre sentrum vidunderlig navngjeten. Et slikt middelalderlaug ville antagelig vært mer demokratisk og menneskevennlig enn Terraveldet vi har i dag, med arkitektkonkurranse for Flotmyr og Karmsundsgata på vent mens sentrum brenner og bygger i tilfeldig rekkefølge og med deprimerende resultat.

Energirike Haugesund

Haugesund Elektrisitetsverk hadde en elektrisk servicebil i gamle dager. Om de hadde laget én til, og enda en, byen lagde jo båter, så hadde vi hatt begynnelsen til en el-bil produksjon. Servicebiler, varebiler og små bybiler og pendlerbiler. Vi hadde klart det, ikke sant?
Da hadde Haugesund vært der Tesla er i dag, for egen motor. Elektrolærlingene våre hadde fått produsere istedet for å montere og reparere andres produkt. Mekanikerlærlingene hadde fått produsere nytt.  I våre dager lønner Haugaland Kraft middelmådige fotballspillere og bakgårdsentertainere og sjeldne malere.

Sunne naboer

Haugesunds nye rådmann Thorbjørnsen ble intervjuet i Haugesundsnytt. Om det hadde vært et jobbintervju hadde han ikke fått jobb hos meg. Om det var en medarbeidersamtale hadde jeg måttet la ham gå, som de sier diplomatisk. Han har ingen forestillinger om hvordan Haugesund kommune skal tjene penger. Det hadde han heller ikke da han ble intervjuet annetsteds ved ansettelsen. Haugesund har tatt mål av seg til å lede storkommunen på Haugalandet. Nabokommunene vil ikke slå seg sammen med Haugesund. De har inntekter og ingen spillegjeld.

TerraTrafikk Haugesund

Det er de samme folkene som gav oss Terraskandalen som nå skal stemme over Karmsundgatas fremtid. Det ser ut som om initiativtakerne i Terra saken kommer fra samme hold som nå driver fram en 28 meter vid vei inn til Haugesunds lille hvite bykjerne. 12 000 biler skal inn og ut av sentrum ifølge Utne-Reitan. Det blir 6 000 nordover og 6 000 sørover. Da blir problemet mer oversiktlig og kan også løses med andre metoder. Målingene har ikke tatt med trafikken i de parallelle gatene. Derfor trengs nye utredninger.
Målingene viser ikke når den 8 000 biler store gjennomgangstrafikken skjer. Man vet ikke når og hvor trafikken går. Trafikkplanlegging har sin egen verdenshistorie. Haugesund har sin Terra-mentalitet.

Finnehandelen på ny

Rotterdam er europeisk fordelingspunkt for overforbruket vårt. Båttrafikken hit og dit er flere tusen år gammel. Hvorfor må da varetransporten inn til Oslo havneområde og videre med godstransport over fjellene? Hvorfor må alle trailerne kjøre fra Europa, egentlig fra Rotterdam, og over fjellene i Norge?Maersk har blitt store ved å transportere varecontainere fra Asia til Rotterdam. Hvorfor går ikke varetransporten på kjøl fra den store hollandske fordeleren til alle byene langs norskekysten, hele kysten lang?
Hvorfor var ikke rederstanden på banen da trailertrafikken ble bygd opp? Norge skulle hatt kontroll med Finnehandelen kontinuerlig. Gav vi den opp til Hanseatene i gamle dager? Eller ble vi for “seine i snuen” i de siste årene?

Haugesundnytt som i gamle dager

Redaktøren sier at Haugesund må bli stor for at nabokommunene skal fungere i en kommunesammenslåing. Sentrum, hans arvegods, må berikes fra Karmøy, Tysvær og Sveio. Ikke noe nytt der. Hvorfor ha kommunesammenslåing der en beholder gammel struktur og gammelt utkomme? Hvor skal det nye komme fra om ikke fra en ny struktur, fra nytt samarbeid og fra nye vektlegginger? Fra nye ståsted. Nye familiestrukturer, nye arvetrær. Nye Haugaland mellom Hardanger og Ryfylke.

Beast Mode Now! Bite Now!

Sammenfallende informasjon: Fotballklubben Haugesund har satt opp slagordet "Beast Mode Now" ved inngangen til vårt alles treningsfelt, Haugebanen. Luis Suaréz storspiller for Barcelona, Nord Korea lanserer 310 nye slagord for økt undertrykking av kreativitet. Inngangen til Haugebanen skilter 8 sitat for å forvirre spillere og oss som kjører forbi. Hvordan kan meningsløse utdrag fra sitatordboken gjøre fotballaget FKH raskere, smartere og bedre enn motstanderne?

Hodeknute

Haugesund Rådhus er en Rolls-Royce. Det har et gresk tempel i fronten.Bygget er for lite, for gammelmodig og lite givende for en storkommune. Det er uegnet som administrativt hovedkvarter for en storkommune. Bygg nytt med moderne effektivitet og nyskapt form, aldri før sett; samme virkning som operahuset i Sydney; et krystallpalass!
Når en argumenterer for en storkommune skal en ikke argumentere for et status quo og la byene trekke til seg omlandet, overta styre og stell. Det gir naturlig motstand og innviklede forhold, modne for mekling. Stavanger og Haugesund som bytjeneste for omlandet er forbigått av transport og kommunikasjon. Omlandet er i vekst og er byene overlegne i kommunikasjon og perspektiv. Byene har kjerneproblem som omlandet kan løse ved å ta byene opp i seg. Dermed blir storkommunene en løsning, ikke en binding slik trådene fra Stavanger til Finnøy. Trådene fra Haugesund til Tysvær, Åkra og Nedstrand vil skape tvangsrespons.
Fylkesordfører Janne Johnsen argumenterer for…