Stavangina

Stavangernavnet kommer ikke fra vanninnløpet som kalles Vågen. Det er forsøkt forklart som at anger betyr et vanninnløp, et trangt vanninnløp. Vågen er for det første vid, mens angerstavelsene kommer fra sammenklemming, angina pectoris og er en sammenklemming av landet. I Stavangers tilfelle er det landtungen fra Vågen til Hillevåg. I stor-området er der en sånn anger fra Solastrand over til Hinna sånn at hele Stavanger-halvøen er det landet som har en anger; altså en rotinnsnevring. Sånn at Stavanger også er et område, referert til av Arnor Jarleskald i Snorre. En rest av dette navnet er jo Tungenes. En kan også se at Tungenes er et områdenavn. Det tar utgangspunkt i strekningen Solastrand - Hinna. Det er altså angeret til Tungenes og Stavanger. Hvis angeret er fra Vågen til Hillevåg så vil det være viktigst og navngivende fordi det har en viktig topp oppforbi Hillevåg på, Eiganes er vel det en kaller det i dag; altså østre bydel Stavanger og at dette angeret har vært viktig. Et omstridt område også. Anger er sammentrekning, sammenklemming som sinne og i blodåre, hjertesammentrekning. Angina, Stavangina.

Et slikt angr finnes for Hardanger, fra Fjæra til Odda. Et annet for Varangerhalvøya fra Tanaelven til Varangerfjorden. En variant av Stavanger er Staffanger/Staithangr, som i Stafford. Da blir her en landingsplass for båter ved et anger. Dette stemmer for anløp sørfra Jærkysten og inn til Sola - Hinna. Dermed er der rom for en større havn i dagens Hafrsfjord, Stavangerhavn. Den gamle teorien om at Stavangernavnet kommer av steinformasjoner i Vågen, Stavanger, er avgått.