Kapellmester

Haugesund kommune eier begrepet Sildajazz. Arrangementet er en belastning for administrasjonen. Lei ut rettighetene  til det private initiativ. En tungrodd forpliktelse bli dermed omgjort til god inntekt for kommunekassen.

Nye prosjekt istedet for nye folk i gamle strukturer. Om det private næringslivet ikke ser seg tjent med å drive Sildajazzen på egne premisser, er festen ikke liv laga og vil gå bort av seg selv. Kanskje dukker den opp i en trimmet og forfrisket skikkelse et sted i nærheten.

Når kommunen først har utviklet et salgbart begrep, må de selge det. En forretningslov som ikke blir fulgt blir til en byrde for firmaet. Eieren mister sin evne til å opptre i et marked. Jesus i kaikapellet sa noe om møllesteinen og sjøen. Om ikke Næringen i Haugesund er interessert, så kan Haugesund kommune vise sitt storsinn ved å la Skudesneshavn, Vikedal, Kopervik, Skånevik, Leirvik og hele distriktet få ta i bruk begrepet Sildajazz vederlagsfritt, uten innebygd styring fra idéinnehaverne.

Friheten frelser begrepet. Gi Sildajazzen tilbake dit Haugesunderne kom fra.