Brutte Lysbuer

Karmsund Bru slynger seg fra øyland til fastland med en yin og en yang, en harmoni mellom to folk i slekt. De vandrende billysene har forbundet oss mer enn noen fordums ferjereise. Veivesenets gylne gatelys har gitt forbindelsen gullverdi, med noen små røde varsellys for årvåkenhet.
Barn skremmer hverandre med fryd i mørket. De setter lommelyktene sine under haken og lager skrekkfjes. Slik lyses Haugesund Rådhus opp og fasadene i Smeasundet. Hasseløybroen og Risøybroen lyses opp nedenfra. Karmsund bru lyses opp nedenfra. Nedenfra og opp langs søylene og under veibanen. Man lyser ikke ei gammel, ærværdig bru oppunder skjørtene. Det er vulgært. Lyssettingen av Karmsund Bru er uværdig den fruktsommelige damen. Med nennsom framferd kan man lyse opp arkitekturens verdighet, linjere hele veien med lys. Automobillysenes ilandføring må skje på en gyllen brolinje som spiller med veivesenets gylne lamper. Lysene må krysse kommunegrensen og knytte Haugesund Rådhus til Avaldsnes kirke i gull; til flyplassen for innreisefølelsen. Fordi her lå det første tilløpet til en by, en historisitet.
Den lille tanken i lysprosjektet om at en lysbue forbinder to parter er utført i amalgamgrått, brutt på midten av manglende selvtillit. Manglende lysføring på langs og på tvers. Man skal ikke være på sparebluss når man skaper lysbuekunst. Gnisten springer ikke over. Man gir heller alt for å få verket dit det gir mening og nytenking. Trekk ut alle stopperne og lag Norgeshistoriens glans.